Lesarbrev Dette er eit debattinnlegg, skrive av ein ekstern bidragsytar. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.
Siden ubåten ved Fedje, U 864, ble oppdaget i 2003, har det blitt lovet flere ganger at vraket med 65 tonn kvikksølv ombord skulle heves.
29. januar 2009 kunngjorde fiskeriminister Helga Pedersen at ubåten skulle hentes opp. Operasjonen som skulle starte sommeren 2009, vare to måneder og koste over 1 milliard kroner, ble aldri iverksatt.
I Stortingets spørretime 26.05.10, slo fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen fast at U 864 skulle heves. Dette ble bekreftet av statsminister Jens Stoltenberg. Men saken ble sendt til Finansdepartementet for videre vurdering (St prp. 81 S). Fra dette tidspunktet ble kostnader for håndtering av vraket det overveiende elementet.
Usikker på kor og når du kan røyste? Sjå oversikt her!
I årenes løp har flere selskap sagt seg villige til å heve vraket på en trygg måte. I 2007 uttalte direktøren for Eide Marine Service at hans selskap var ‘’i stand til å heve ubåtvraket på en enkel, trygg og miljømessig sikker måte.’’(BT 25.01.07). Nederlandske Smit Salvage og Mommoet, som var med å heve vraket av Kursk, kunne ta oppdraget. Også United Offshore i Bergen hadde tekniske løsninger for å heve vraket for en prisantydning på 460 millioner kroner (BT 14.10.18).
I Fiskeribladet 12.07.19, kan en lese om ingeniørselskapet Rambøll som fikk i oppdrag å skrive en ekstern vurdering om U 864. I sin rapport skriver Rambøll at ‘’heving av last kan gjennomføres med en lavere miljørisiko på kort sikt enn det Kystverket har vurdert i konseptvalgutredning av 2014.’’ Tross dette anbefaler Kystverket fortsatt dekking av vraket. Rambøll rapporten behandles nå i Samferdselsdepartementet som har bedt Kystverket om å vurdere enkelte punkter i dokumentet, skriver Fiskeribladet.
Det er ingen grunn til å tvile på ingeniørselskapenes kompetanse til å heve U864 på en trygg måte. Allerede i 1993 ble et liknende oppdrag utført med hell da en tilsvarende ubåt (U534) ble hevet i Kattegat. Det er til gjengjeld grunn til å frykte at prisen for heving av ubåten kan være et avgjørende moment. I sitt forslag til statsbudsjett for 2019 foreslo regjeringen 335 millioner for å dekke vraket. Dette er betydelig lavere beløp enn det som trengs for å heve vraket.
No er valkampen offisielt i gang
Rødt Hordaland mener at kostnader for å heve U864 er underordnet hensyn til helse og miljø. I en tid hvor barn og ungdom mobiliseres for en levedyktig fremtid, ville det være uforsvarlig å forskyve problemet til neste generasjoner ved å velge den billigste løsningen. Den norske staten har råd til å velge heving.
Rødt Hordaland slutter seg til kystbefolkning, fiskerinæring og andre som ønsker å bli kvitt U864 en gang for alle, som krever at U864 heves.
Ingeborg Hordvik
3. kandidat Raudt Vestland.