Ordfører-kandidatene har for lengst meldt seg og valgkampen frem mot neste års kommunevalg er i gang.

Selv om det har vært noen (u)dramatiske endringer helt på oppløpssiden så er nå kabalen lagt. Hvem som sitter igjen med ordførerkjede er høyst uvisst.

Larsen fra Høyre som var deres klare kandidat meldte tidlig overgang til kjærligheten og et liv på Østlandet. Ære være han for det og takk for gode disputter. Han har gjort en god jobb og var alltid meget klar og tydelig i sine ut og innspill.

Høyres nye ordførerkandidat Ingrid Duesund Fjeldsbø er heller mindre kjent i media og seiler opp som en litt tvilsom kandidat. Der har hun en jobb å gjøre det neste året for å nå frem til folket.

Arbeiderpartiets førstekandidat Øyvind Oddekalv trekker seg på målstreken ett år før valget. Han har fått seg jobb i fylkeskommunen. og Nina Bognøy blir varaordfører. Det får trolig Bognøy, som er meget godt kjent og likt av folk, til å skifte mening og å trappe opp istedenfor som tidligere varslet å trappe ned. Mye tyder på at hun kan bli Arbeiderpartiets ordførerkandidat. Hun har dessuten tidligere hatt varaordførervervet i gamle Lindås kommune.

Senterpartiet beholder sin førstekandidat Sara Hamre Sekkingstad som ordførerkandidat samtidig som Fylkesordfører Jon Askeland vil beholde sin plass i kommunestyret. Dette setter igjen spørsmålstegn ved om han kan komme til å seile opp som ordfører om han ikke får ny tillit i fylkestinget. Dette setter folket i en kattepine på lik måte som ved sist kommunevalg. Hvem av de to vi får som ordfører, et dilemma de bør rydde opp i lenge før valgdagen.

Med tanke på hvordan Senterpartiet og Arbeiderpartiet har klart den nasjonale politikken så er det store spørsmål om de vil beholde de samme plassene i lokalpolitikken.

Nasjonalpolitikken smitter over på kommunevalgene.

Sist påmeldte i løpet er Astrid Aarhus Byrknes (KrF) som etter noen måneders betenkningstid sa seg villig til å stille som ordførerkandidat. Med sine mange år i politikken og som ordfører i Lindås kommune i tre perioder seiler hun opp som en sterk kandidat. Hennes politiske virke taler for seg selv.

Valgkampen i Alver har for lengst startet, og mens vi bivåner regjeringens famlende måte å møte folket og bedrifter med enorme utgifter til strøm, økte matvarepriser, drivstoff og høyere renter må våre lokalpolitikere nå i innspurtsåret frem til valget skjerpe knivene.

La oss håpe de ikke selger seg selv med for fagre løfter, men har beina plantet på jorden.

Alver skrider med utsikter til et underskudd i 2023 på 100 millioner. Det er ikke småpenger for en liten kommune. Noe våre politikere bør ha i bakhodet.