(Nordlys)

– Kanskje handler dette blant annet om at menn er flinkere til å stille krav i lønnsforhandlinger, sier Johanne Hagen, som arbeider som sykepleier på Helsehuset i Tromsø, der hun også er plasstillitsvalgt.

Selv i de mest kvinnedominerte yrkene, stikker menn av med den største månedslønna, viser en oversikt fra Statistisk sentralbyrå.

Blant sykepleiere i Norge hadde menn i gjennomsnitt 2280 kroner høyere månedslønn enn sine kvinnelige kolleger. I 2018.

– Dette er helt uakseptabelt. Under dette ligger et strukturelt problem, et samfunnsproblem, som gjelder for stort sett alle yrker – ikke bare sykepleiere, sier Lill Sverresdatter Larsen (39), som har 10 års erfaring som sykepleier.

– Det handler mye om samfunnets forventninger til kvinner – om at vi i tillegg til jobben skal være mer opptatte av omsorg i hjemmet, for barna, for syke foreldre. Derfor er det generelt mer akseptabelt for menn å selge bort deler av sin fritid for å ta kurs, etterutdanning, ubekvemme vakter og lederjobber – som gir mer lønn.

UAKSEPTABELT: - Dette er helt uakseptabelt, sier Lill Sverresdatter Larsen (39) om lønnsforskjellen mellom kvinner og menn innen sykepleieryrket.Foto: Yngve Olsen
UAKSEPTABELT: - Dette er helt uakseptabelt, sier Lill Sverresdatter Larsen (39) om lønnsforskjellen mellom kvinner og menn innen sykepleieryrket.Foto: Yngve Olsen

Både hun og andre har erfart at mannlige sykepleiere er flinkere til å stille lønnskrav enn mange av sine kvinnelige kolleger.

– Jeg tror det ligger noe i forventninger til at kvinner skal sitte og vente på tur, mens det er mer aksept for at menn i større grad skal vise seg fram og stille krav, sier Larsen, som i dag er førsteamanuensis ved universitetet i Tromsø, der hun blant annet underviser sykepleierstudenter.

– Jeg er irritert

– Jeg blir irritert over disse lønnsforskjellene. Er vi så likestilt som vi tror vi er i det norske samfunnet?, spør Hanne Marit Bergland, fylkesleder for Norsk Sykepleierforbund i Troms, lett retorisk.

– Her må det politiske grep til. Politikerne svarer at det er noe partene i arbeidslivet må ordne opp i. Men det går ikke an. Avstanden er så stor at vi vil bruke masse herrens år på å utjevne disse forskjellene, mener hun.

Avstanden er så stor at vi vil bruke masse herrens år på å utjevne disse forskjellene
Hanne Marit Bergland

 

Statistisk sentralbyrå har utarbeidet en tabell (se nederst i saken) over gjennomsnittlig månedslønn for kvinner og menn i 2018. Den viser store lønnsforskjeller, ikke bare mellom tradisjonelle kvinneyrker og mannsyrker, men også innenfor de enkelte yrkene.

I nesten alle yrkene er menn lønnsvinnerne. Som ambulansepersonell, der menn er registrert med en snittmånedslønn som ligger 4.770 kroner høyere enn kvinnene. Frisører, der menn klipper seg ut av snittmåneden med 2240 kroner mer i lønn. Butikkmedarbeidere, menn pluss 2290. Ledere av eldreomsorg, menn pluss 4430 kroner i måneden.

Selv blant de som skal lede an i likestillingen her i landet, politikerne, har menn en snittmånedslønn som er 5410 kroner høyere enn kvinnene. Og vaktbikkjene i samfunnet, journalistene, er knapt bedre: Menn, pluss 3650 kroner i snittlønn.

 

Lønnsgapet mellom kvinner og menn krympet med 0, 4 prosentpoeng fra 2017 til 2018. Dersom utjevningen går i samme tempo framover, vil menn og kvinner tjene det samme i 2052 – om 33 år, skriver frifagbevelse.no.

Menn stiller krav

Johanne Hagen var ferdigutdannet sykepleier i 2016. I dag arbeider hun på Helsehuset i Tromsø, som kommunalt ansatt sykepleier, der hun også er tillitsvalgt. Hun har ikke så mange mannlige kolleger, og hun vet ikke hva de tjener.

Jeg vet om mange kvinner som ikke har fremmet lønnskrav i det hele tatt når de har begynt i ny jobb
Johanne Hagen

 

Men hun reagerer på de nasjonale tallene som viser lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i sykepleieryrket.

– Jeg vet om mange kvinner som ikke har fremmet lønnskrav i det hele tatt når de har begynt i ny jobb. Jeg tror det er ganske vanlig blant unge, uerfarne sykepleiere.  Menn stiller kanskje tøffere krav og gir seg ikke så lett.

REAGERER PÅ TALLENE:  Johanne Hagen (26) er sykepleier og plasstillitsvalgt på Helsehuset i Tromsø. Hun stod selv ikke knallhardt på lønnskrav da hun gikk ut i jobb etter studiet i 2016. Men det vil hun gjøre neste gang.Foto: Yngve Olsen 
REAGERER PÅ TALLENE:  Johanne Hagen (26) er sykepleier og plasstillitsvalgt på Helsehuset i Tromsø. Hun stod selv ikke knallhardt på lønnskrav da hun gikk ut i jobb etter studiet i 2016. Men det vil hun gjøre neste gang.Foto: Yngve Olsen 

Hun selv stod ikke knallhardt på lønnskravene, da hun gikk inn i forhandlinger om sin første jobb etter studiet.

– Man undervurderer sin egen kompetanse og sin egen verdi. I samme situasjon i dag, ville jeg ha vært mer bevisst på lønnskravet, sier hun.

 

– Kanskje tenker vi kvinner mer sånn at arbeidsgiver ikke har råd til å betale meg mer, for vi vet jo at det er dårlig økonomi både i kommunen og på sykehuset, sier Hagen.

 

Hun peker også på at det er færre menn blant sykepleierne, og at arbeidsgiverne nettopp derfor kanskje er villige til å strekke seg lengre for å få en mannlig sykepleier.

 

Hva som forventes av kvinner

Det faktum at kvinner arbeider mer deltid, kan forklare en del av forskjellene i tallene, mener  forskere. Noen mulige forklaringer berører dyptgående strukturer i samfunnet vårt:

– Jeg er ikke så overrasket over at tallene er som de er, ut fra mine egne erfaringer, sier Lill Sverresdatter Larsen, som også er nestleder i Norsk Sykepleierforbund i Troms. Da hun var ute i sykepleien satt hun i forhandlingsutvalget under lokale lønnsforhandlinger. Da så hun det som Johanne Hagen påpeker, at menn generelt er mer på hugget for å stille krav til lønna.

– Jeg kunne gå til kvinnelige kolleger og be dem om å legge inn lønnskrav. Da var svaret ofte: Men lederen min vet jo hva jeg gjør.

Larsen mener dette handler om hva som forventes av kvinner, fra gammelt av i det norske samfunnet.

Jeg er også blitt opplært på den måten, både hjemme og på skolen – til å vente på tur
Lill Sverresdatter Larsen

 

– Jeg er også blitt opplært på den måten, både hjemme og på skolen – til å vente på tur. Å framstå som litt ydmyk og forsiktig, og vente på å bli sett av de som beslutter, som gjerne er menn.

Menn er nok også mer villige til å ta etterutdanning og kurs, som kvalifiserer til bedre betalte posisjoner innen sykepleien. Samt mer villige til å ta ubekvemme vakter, som betales bedre og gir en høyere totallønn.

– Mange kvinner tar, i tillegg til full jobb, omsorgsbelastning i hjemmet, for barn og deres aktiviteter. Derfor er mange av dem mer opptatte av fritid enn lønn. Det forventes også av kvinnen.

  Å VENTE PÅ TUR: Lønnsforskjellene har røtter i gamle, tradisjonelle forventninger til kvinners rolle i samfunnet, mener Lill Sverresdatter Larsen.– Jeg er også blitt opplært på den måten, til å vente på tur. Å framstå som litt ydmyk og forsiktig, og vente på å bli sett, sier hun, som er førsteamanuensis på universitet i Tromsø og tillitsvalgt i sykepleierforbundet.Foto: Yngve Olsen.
  Å VENTE PÅ TUR: Lønnsforskjellene har røtter i gamle, tradisjonelle forventninger til kvinners rolle i samfunnet, mener Lill Sverresdatter Larsen.– Jeg er også blitt opplært på den måten, til å vente på tur. Å framstå som litt ydmyk og forsiktig, og vente på å bli sett, sier hun, som er førsteamanuensis på universitet i Tromsø og tillitsvalgt i sykepleierforbundet.Foto: Yngve Olsen.

Hun har opplevd denne forventningen selv: Som sykepleier ble hun tildelt vakt på 17. mai. Hun hadde små barn på den tida.

– Yess, tenkte jeg, nå får jeg jobbe 17. mai. Jeg får bedre betalt og slipper alt maset med barnetog og alt det der.

Men så kom arbeidsgiveren hennes – med det han oppfattet som en gladnyhet:  – Lill, du har jo små barn og derfor har jeg nå ordnet deg fri på 17. mai likevel.

Hun hadde ikke spurt om det – og ble skuffet.

– Det ligger ingen slike forventninger til menn om at du skal være hjemme med små barn, om de er syke eller skal gå i barnetog.

– Løsningen? Verdien av sykepleierens arbeid må synliggjøres og anerkjennes gjennom det trepartssamarbeidet som sørger for lønnsdannelsen, det vil si regjering, arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden. Samtidig må kvinner bli mer obs og bevisste rundt sin egen posisjon – og vi må i større grad stille krav, og trosse de forventninger som stilles til oss som kvinne, mener Lill Sverresdatter Larsen.

– Det kommer ikke til å gå av seg selv

 Lønnsforskjellene er ikke noe som kommer til å gå over av seg selv, det må tas aktive grep, som endringer i permisjonsordningen, slår sosiologiprofessor ved UiT, Marit Aure fast.

– Det er jo slik at vi liker å tenke at det er de som jobber hardest og er de dyktigste, er de som skal tjene mest, at det er rettferdighet. Men slik er det ikke og lønnsforskjellene mellom kjønn er noe som ikke kommer til å gå over av seg selv, sier  Marit Aure.

– At menn tjener bedre enn kvinner også i typiske kvinneyrker, kan skyldes at menn også der oftere rekrutteres til lederstillinger.

Hun mener det finnes noen maktstrukturer og ulikhet i makt som spiller inn. Det er ikke alle slike prosesser som er diskriminering, men de handler om forventninger til kjønn. Som at kvinnen skal være lengst ute i foreldrepermisjon og at kvinner fortsatt tar det mest ansvar hjemme.        

 – Vi liker å tenke at vi nå er likestilt her i Norge. Men faktum er at kvinner fortsatt tjener dårligere enn menn henger sammen med at kvinner er mer hjemme med barn og tar mer ansvar hjemme, slår professoren fast.

-  kke bare i form av husarbeid, men også omsorgsarbeid, som å sørge for at bursdagsgaver blir handlet inn og at klær blir kjøpt inn og fikset, sier Aure.

Hun peker på at det å være ute av arbeidslivet over lang tid og gjentatte ganger ved flere barn, virker inn på karriereutviklingen. 

– Det er ikke greit

For fylkesleder for sykepleierforbundet, Hanne Marit Bergland, har kampen for likelønn vært viktig i mange år.

– Selv om vi har sett en viss tilnærming gjennom de siste årene, er det fortsatt et hav i forskjell. Særlig innenfor gruppen med fireårig universitets-/høgskoleutdanning, som sykepleierne er en del av. Derfor holder vi fanen om likelønn høyt fortsatt.

Hun peker på endringen som har skjedd over mange tiår – fra den gang den norske kvinnen stort sett bare var hjemme til at hun i dag er ute i full jobb.

– Samtidig ser vi at det er jenter som går ut av utdanning med de beste resultatene, og det er jenter som er i flertall når det gjelder å ta de lengste utdanningsløpene. Ting er i endring, men så henger det igjen at kvinner kan diskrimineres lønnsmessig. Det er ikke greit.

Menn tjener flere tusen mer i måneden

I nesten alle yrker tjente menn mer enn kvinner i 2018, i følge statistikken fra Statistisk sentralbyrå. Her er noen av yrkene (tall for gjennomsnittlig månedslønn i kroner i 2018):

 

 

Sykepleiere:

Menn: 46.840

Kvinner: 44.560

Lønnsvinner: Menn, + 2.280

 

Ambulansepersonell:

Menn: 44.590

Kvinner: 39.820

Lønnsvinner: Menn, + 4.770

 

Allmennpraktiserende leger:

Menn: 72.700

Kvinner: 63.930

Lønnsvinner: Menn, + 8.770

 

Legespesialister:

Menn: 88.980

Kvinner: 77.910

Lønnsvinner: Menn, + 11.070

 

Ledere av omsorgstjenester for barn:

Menn: 55.790

Kvinner: 50.840

Lønnsvinner: Menn, + 4950

 

Ledere av eldreomsorg:

Menn: 60.230

Kvinner: 55.800

Lønnsvinner: Menn, + 4.430

 

Ledere av sosialomsorg:

Menn: 57.670

Kvinner: 50.900

Lønnsvinner: Menn, + 6.770

 

Grunnskolelærere:

Menn: 45.070

Kvinner: 44.440

Lønnsvinner: Menn, + 630

 

Universitets- og høgskolelektorer/lærere:

Menn: 51.650

Kvinner: 48.200

Lønnsvinner: Menn, + 3.450

 

Renholdere i virksomheter:

Menn: 32.450

Kvinner: 31.890

Lønnsvinner: Menn, + 560

 

Renholdsledere i virksomheter:

Menn: 38.540

Kvinner: 36.850

Lønnsvinner: Menn, + 1.690

 

Butikkmedarbeidere:

Menn: 32.980

Kvinner: 30.690

Lønnsvinner: Menn, + 2.290

 

Frisører:

Menn: 32.340

Kvinner: 30.100

Lønnsvinner: Menn, + 2.240

 

Servitører:

Menn: 29.220

Kvinner: 28.170

Lønnsvinner: Menn, + 1050

 

Havbruksarbeidere:

Menn: 44.760

Kvinner: 37.950

Lønnsvinner: Menn, + 6.810

 

Bakere, konditorer mv:

Menn: 36.210

Kvinner: 29.900

Lønnsvinner: Menn, + 6.310

 

Bilmekanikere:

Menn: 36.490

Kvinner: 30.430

Lønnsvinner: Menn, + 6.060

 

Elektrikere:

Menn: 40.730

Kvinner: 34.120

Lønnsvinner: Menn, + 6.610

 

Bil-, drosje-, og varebilførere:

Menn: 33.160

Kvinner: 31.920

Lønnsvinner: Menn, + 1.240

 

Kjøreskolelærere:

Menn: 43.490

Kvinner: 40.820

Lønnsvinner: Menn, + 2.670

 

Politibetjenter mv.:

Menn: 50.790

Kvinner: 46.280

Lønnsvinner: Menn, + 4.510

 

Brannkonstabler:

Menn: 48.140

Kvinner: 41.440

Lønnsvinner: Menn, + 6.700

 

Jurister og advokater:

Menn: 72.630

Kvinner: 61.570

Lønnsvinner: Menn, +11.060

 

Journalister:

Menn: 51.910

Kvinner: 48.260

Lønnsvinner: Menn, + 3.650

 

Programledere i TV og radio:

Menn: 56.560

Kvinner: 47.150

Lønnsvinner: Menn, + 9.410

 

Adm. direktører:

Menn: 81.440

Kvinner: 66.210

Lønnsvinner: Menn, +15.230

 

Politikere:

Menn: 69.960

Kvinner: 64.550

Lønnsvinner: Menn, + 5.410

 

 

MEN HER VINNER KVINNENE:

 

Førskolelærere:

Menn: 38.580

Kvinner: 39.370

Lønnsvinner: Kvinner, + 790

 

Bibliotekarer og andre informasjonsarbeidere:

Menn: 40.510

Kvinner: 41.250

Lønnsvinner: Kvinner, + 740

 

Helsesekretærer:

Menn: 32.480

Kvinner: 34.770

Lønnsvinner: Kvinner, + 2.290

 

Postbud og postsorterere:

Menn: 35.080

Kvinner: 35.430

Lønnsvinner: Kvinner, + 350

 

Barnehage- og skolefritidsassistenter:

Menn: 31.440

Kvinner: 31.830

Lønnsvinner: Kvinner, + 390

 

Helsefagarbeidere:

Menn: 38.200

Kvinner: 38.910

Lønnsvinner: Kvinner, + 710

 

Toppledere i offentlig administrasjon:

Menn: 94.610

Kvinner: 95.560

Lønnsvinner: Kvinner, + 950

 

 

Her kan du se hele listen, og finne andre lønnsfakta:

 

(Kilde: Statistisk sentralbyrå)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kvinner er lønnstapere – også i Troms

I Troms tjener menn i gjennomsnitt 3370 kroner mer enn kvinner i måneden. Her er situasjonen i fylket, i følge statistikk fra Statistisk sentralbyrå (gjennomsnitt, månedlønn i 2018, heltidsansatte):

 

Troms, totalt:

Menn: 46.480

Kvinner: 43.110

Lønnsvinner: Menn, + 3.370

 

Ledere:

Menn: 62.470

Kvinner: 53.320

Lønnsvinner: Menn, + 9.150

 

Akademiske yrker:

Menn: 55.050

Kvinner: 47.320

Lønnsvinner: Menn, + 7.730

 

Kontoryrker:

Menn: 38.510

Kvinner: 37.310

Lønnsvinner: Menn, + 1.200

 

Salgs- og serviceyrker:

Menn: 35.900

Kvinner: 33.480

Lønnsvinner: Menn, + 2.420

 

Håndverkere:

Menn: 38.280

Kvinner: 34.420

Lønnsvinner: Menn, + 3.860

 

Renholdere, hjelpearbeidere, mv:

Menn: 34.530

Kvinner: 32.170

Lønnsvinner: Menn, + 2.360

 

Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere, mv:

Menn: 36.820

Kvinner: 33.280

Lønnsvinner: Menn, + 3.540