(Tvedestrandsposten)

Marianne Landaas (Høyre), June Marcussen (Venstre) og Silje Flaten Haugli (FrP) har alle lang fartstid i politikken og stiller høyt på kommunelisten til sine partier i Tvedestrand.

Seksuell hets

Marianne Landaas er ordførerkandidat for Høyre og reagerer sterkt på Aftenspostens oppslag hvor flere kvinnelige ungdomsskoleelever forteller at de daglig opplever seksuell hets fra medelever, men ikke blir tatt seriøst av de ansatte ved skolene.

- Vi har sett oppslag de siste dagene i Aftenposten fra tre unge jenter som forteller at jenter helt nede i barneskolealder av gutter blir kalt horer, billig eller andre seksuelt krenkende ord. Lærere og andre ansatte har ikke tatt slikt alvorlig. Det er en fullstendig uakseptabel holdning og oppførsel fra guttenes side, sier Landaas.

Hun mener lærere, rektor og generelt voksne menn og kvinner m ta slik oppførsel alvorlig, og ta samtaler både i skolen, hjemme og i det offentlige rom.

- Si klart ifra at slikt er totalt uakseptabelt. Her har ikke bare foreldre et ansvar, men også vi som samfunn. Blant annet må vi tenke oss om hvordan vi uttaler oss på nettet og hvordan vi omtaler andre mennesker i media og på for eksempel talerstolen i kommunestyret, sier Landaas.

Marianne Landaas (H) reagerer sterkt på Aftenspostens oppslag hvor flere kvinnelige ungdomsskoleelever forteller at de daglig opplever seksuell hets fra medelever.
Marianne Landaas (H) reagerer sterkt på Aftenspostens oppslag hvor flere kvinnelige ungdomsskoleelever forteller at de daglig opplever seksuell hets fra medelever.

Feirer på landsmøte

Venstre stiller med varaordfører June Marcussen på topp, og June gleder seg til å feire kvinnedagen på Venstres landsmøte i år som skal avholdes i helgen.

-I år skal kvinnedagen feires på Venstres landsmøte i Trondheim, og denne gang er vår partileder blitt likestillingsminister. Mange tenker at det er en unødvendig post, men dessverre er det ikke slik. I politikken ser vi fortsatt alt for få kvinnelige toppkandidater, og dermed alt for få kvinnelige ordførere, sier June.

- Toppledere i privat næringsliv er også fortsatt flest menn, og mannlige toppledere tjener også bedre enn kvinnelige toppledere. Det må vi få en slutt på. Det må være lik lønn for likt arbeid, legger hun til.

Må jobbe ekstra hardt

Silje Flaten Haugli stiller til lokalvalg for første gang, men er ingen nykommer i politikken av den grunn. Haugli er 2. vara til Stortinget for Fremskrittspartiet i Aust-Agder, og er også vara til fylkestinget.

Hun reagerer på holdningene fra mange mannlige politikere og næringslivstopper, spesielt i lys av metoo-kampanjen som har hatt stort fokus det siste året.

- Flere kvinner opplever å få kommentarer, helt ubegrunnet, om at hun har ligget seg til topp om hun får et høytstående verv eller posisjon. En mann i samme situasjon ville aldri fått den samme kommentaren, sier hun.

- Vi kvinner må ofte jobbe ekstra hardt og ekstra mye for å bevise at vi er like egnet og har like mye kompetanse og erfaring som menn. Det tror jeg de fleste politisk aktive kvinner opplever. Det er veldig synd, for vi har både kvinnelig statsminister, kvinnelig finansminister og kvinnelig utenriksminister i dagens regjering, så det burde ikke lenger være behov for å overbevise noen som helst at kvinner er like egnet som menn til å drive politikk på toppnivå, fortsetter Silje.

Kvinner mest utsatt for hets

KS avholdt nylig sitt fylkesårsmøte 6. mars hvor det ble snakket om hets og trusler mot politikere, og det er kvinnene som blir mest utsatt.

Landaas, Marcussen og Haugli anser dette som et stort problem for å rekruttere flere kvinner i politikken, og ønsker å sette fokus spesielt på netthets og holdninger mange kvinner møter på når de velger å ta ordet i det offentlige ordskiftet.

- Når kvinner slår i bordet og sier ifra om saker og ting, oppfattes det i mange tilfeller som om de er negative, de klager, de er høyrøstede eller kanskje til og med per-menstruelle, mens en mann i samme situasjon tar ansvar eller er positivt engasjert. Slike holdninger er viktig at vi kvitter oss med, sier Landaas.

Hun mener vi må ta et ansvar for hvordan vi oppfører oss på sosiale medier.

- Netthets mot politikere er et kjempeproblem, og vi ser at det spesielt er kvinner som blir utsatt for det. Det er for eksempel ikke greit å komme med stygge kommentarer på utseendet bare fordi en kvinne velger å ta ordet i en debatt på facebook eller i avisen, sier Landaas.

Grov hets

Haugli sier seg enig i utsagnet til Landaas. Hun har selv opplevd å bli kritisert for å være høyrøstet eller engasjert i politiske settinger, og fått stygge kommentarer for sitt engasjement.

-Jeg har jo blant annet fått kommentarer på at jeg burde bli gruppevoldtatt, at jeg ser ut som at jeg er innavla og at moren min burde abortert meg bort fordi jeg engasjerte meg i en abortsak i fjor, forteller Silje.

Hun innrømmer glatt at hun ofte blir engasjert når hun skal holde appeller, når hun er i debatt, eller når hun holder taler.

- Jeg har en kraftig røst som er lett å høre, og er det én ting som irriterer meg, så er det det faktum at når jeg blir engasjert så får jeg beskjed om at jeg er kvinete, aggressiv eller hissig. Når en mann gjør akkurat det samme får han tilbakemeldinger om at han er engasjert og tydelig. Dette er holdninger som bærer tilbake til den tiden hvor kvinner kun skulle holde seg hjemme mens mannen styrte samfunnet. Nå er vi i 2019, og vi er kommet lengre enn som så. I dag er det like naturlig at en kvinne er politisk engasjert og aktiv som en mann. Da er vi nødt til å legge fra oss holdninger om at engasjerte kvinner er hissige og kvinete. Engasjement er kun positivt, konkluderer FrP-politikeren.

Heltidsstillinger

De borgerlige kvinnene ser også på mangelen på heltidsstillinger som et problem for likestillingen. Mangelen på heltidsstillinger er stor i de yrkene hvor typisk kvinner er overrepresentert, og mange kvinner opplever å jobbe ufrivillig deltid.

- Agder ligger dessverre lavt på statistikk når det kommer til likestilling. Det må det jobbes med, og vi som kommune må bidra. Først og fremst med å tilby heltidsstillinger til de som ønsker det, og med holdningsskapende arbeid både i barnehage og skole, sier June Marcussen, og blir fulgt opp av Landaas:

-Alt for mange kvinner jobber i reduserte stillinger, ikke minst i omsorgsyrker. Dette fører til at mange blir minstepensjonister. Dessuten er det ikke bra for brukerne av omsorgstjenester, da de må forholde seg til alt for mange ulike personer i løpet av en dag. Her er vi som ombudspersoner nødt til  å ta tak og sørge for at flere som ønsker å jobbe heltid i omsorgsyrker får tilbud om det. Det er positivt både for den ansatte, for brukerne og for kommunen, sier hun.

Stolt av kvinneandel

Varaordfører June Marcussen forteller at mye av hennes motivasjon for å ta gjenvalg til kommunestyret er for å bevise at kvinner har like mye å gjøre på toppen i politikken som menn.

-På Venstres liste til årets valg har vi en kvinneandel på 50 prosent. Det er jeg svært stolt av. Jeg vurderte lenge om jeg skulle fortsette eller ei, men litt av motivasjonen for å fortsette hentet jeg i kampen for likestilling. Vi ønsker oss ikke tilbake til sist periode der det var 5 kvinner og 20 menn i kommunestyret. I tillegg er jeg er mor til tre gutter i 4., 6. og 7. klasse. Jeg ønsker å vise de at kvinner kan, bør, og vil være med å påvirke samfunnet vi lever i igjennom å delta i lokalpolitikken.

- At mamma skal på møter og driver med politikk, er forhåpentligvis med på å forme de til å bli menn som ser på det som helt naturlig, sier June.