Advokatkontoret Sands har tildels komt med sterk kritikk av kommunen. Lovverket er ikke blitt fulgt, to lærere er blitt utsatt for saksbehandling som har gitt dem store belastninger.

Hvordan har kommunen tenkt å bøte på disse lidelsene for de involverte lærerene? Hva nå Ørjan Raknes? Skal du komme i førersetet i saksutviklingen, slik det seg hør og bør, med tanke på din posisjon og ditt uttak av lønnsmengde fra Alver kommune? Eller ønsker du å være en hale til begivenhetene og dingle etter som et hjelpesløst element? Alternativet er å stritte i mot, ikke innrømme åpenbare feil og komme ut av saken på en måte som av folk flest vil bli oppfattet som ynkelig. Det burde ikke være noe alternativ, for en som er «ved sine fulle 5».

Redaktøren av Nordhordland har gjennomgått sakskonklusjonene og levner ikke Alver kommune stor ære. Pensjonert lagdommer Håvard Romarheim har ved flere høve presentert juridiske aspekt ved sakene. Disse burde det være godt grunnlag for å trekke lærdom av for kommunens øverste ledelse. Det er jo enkel juss dette, ikke sant?

Et tegn på empati fra kommunens side, vil være å komme de to lærerene, Nils Ole og Ole Magnus i møte, framfor å prøve å beskytte seg selv på en uverdig og håpløs måte.

Dersom kommunen vil unngår langdryge rettsaker, i flere instanser, bør den komme på offensiven. Da slipper den endeløse møteinnkallinger av en rekke mennesker, tidstap og ekstra kostnader. Prøv å se det essensielle i saken. Hvordan lyder konklusjonen og hva er det viktigste nå? Å tenke slik, kalles å være «proaktiv», slik en moderne kommune forventes å opptre i 2023. Strekk ut en arm til de to lærerene, la ordet "unnskyld" komme på leppene og gi dem et sjusiifret erstatningsbeløp med den andre hånden. Her bør selvsagt rektor, Skolefaglig ansvarlig og Kommunedirektør stå høytidelig skolerett på geledd og beklage på kommunens (og egne) vegne. Summen av tapt planlagt inntekt i full post over tid, når oppsigelsesgrunn ikke foreligger, tap av framtidig pensjonsgrunnlag og pensjonsmengde, vil for den ene læreren kunne nå en slik erstatningssum. Den andre læreren har ikke like stort inntektstap. Men han har måtte tåle å bytte arbeidsplass og det å forholde seg igjen til en ubehagelig arbeidsgiver. «Tort og svie»- erstatningen vil kunne bli og bør bli like stor.

Med en slik offensiv innstilling, vil Alver kommune kunne komme stående og med verdighet ut av saken. Kommunens innbyggere, som i hopetall har stilt seg bak de to dyktige underviserene, vil kunne nikke anerkjennende: Ja, en slik kommune vil jeg virke og bo i. Den yter rettferdighet overfor de som er blitt urettferdig behandlet. Alle kan gjøre feil, men det krever mot og integritet å rette opp feilen.

Dersom kommunens øverste tjenestemann ikke makter dette, får den politiske ledelsen instruere ham til dette. For så å vise en lite brukbar sjef døren ut. Det blir ingen svingdør.

La oss håpe at Alver kommune kjenner sin besøkelsestid og at den er i stand til å lære av egne feil. Nødvendige grep i saken videre vil bli en lakmustest på kvaliteten i Alver kommunen.