– Matkjedene kan ikke skylde på bøndene når de dobler prisene

Det selges mindre dagligvarer, men mer drivstoff og ferdigmat ved landets bensinstasjoner, viser ny statistikk fra Statistisk sentralbyrå.
(Foto Morten F. Holm / SCANPIX .)

Det selges mindre dagligvarer, men mer drivstoff og ferdigmat ved landets bensinstasjoner, viser ny statistikk fra Statistisk sentralbyrå. (Foto Morten F. Holm / SCANPIX .)

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Enkelte matvarer ble over dobbelt så dyre ved månedsskiftet. – Kjedene kan ikke skylde på norske bønder og politikere, dette gjør de for å tjene mer penger, sier matministeren.

DEL

– Kjedene kan prise som de vil, men de bør være ærlig med kundene sine om hvorfor prisene øker, og det er altså for å bedre egen bunnlinje, sier en opprørt Jon Georg Dale (Frp) til NTB.

Lavere konkurranse om sommeren

Det kraftigste prishoppet gjaldt varer der det har vært priskrig mellom kjedene, skriver E24.

– Det har vært en ekstrem priskrig i hele år og da er det noen varer som har vært ekstremt billige. Så når prisen på varene nå normaliseres, kan det bli et prishopp på enkelte varer, hvor prispresset har vært størst, sier kommunikasjonsrådgiver Lise Mette Kjellberg i Coop Norge.

Coop, Rema 1000 og Norgesgruppen bekrefter prisøkningene og oppgir fire hovedgrunner: prisendringer fra leverandører, eventuelle økninger i statlige avgifter, landbruksoppgjøret og valutaendringer.

– Bevisst feilinformasjon

– To av disse er åpenbart grunnløse, kjedene desinformerer bevisst eller plasserer ansvaret feil, sier landbruks- og matministeren.

Han forklarer at det ikke er noen økninger i statlige avgifter i sikte, at den generelle skattepolitikken burde bidra til å senke prisnivået, og han kaller jordbruksoppgjøret det billigste på 10 år.

– Når enkelte varer går opp med 100 prosent og kjedene skylder på jordbruksavtalen, så blir jeg provosert.

Statsråden frykter at frustrerte forbrukere retter frustrasjonen mot feil sted, altså mot norske bønder og politikere.

– Kjedene innrømmer det selv, markedet er mindre prissensitivt om sommeren, så da henter kjedene inn igjen overskuddet på varer de har på tilbud resten av året, sier Dale.

Billig jordbruksoppgjør

– Jordbruksoppgjøret i år får matprisene til å øke mindre enn den vanlige lønns- og prisveksten, sier Dale.

Ifølge statsråden er den direkte følgen av jordbruksoppgjøret en økning på 100 kroner i året i matutgifter for en gjennomsnittsfamilie.

Den største prisendringen som ble vedtatt i jordbruksoppgjøret, var at gjennomsnittsprisen på poteter ble økt med 15 øre. Disse endringene gjelder fra 1. juli, altså samme dag som kjedene justerte sine priser.

Artikkeltags