CHRISTIE-KRIM: Denne påsken viser TV 2 to krimserier, begge fra BBC. Dette er en scene fra «And Then There Were None», basert på Agatha Christies bok fra 1939.  FOTO: BBC

Ei kriminell pakt med lesaren

Vi får ikkje nok av krim og spenning, verken til påske eller elles i året.
Av
Publisert

Kvifor har det illegale, farlege og uhyggjelege så sterk tiltrekkingskraft?

Tilfanget av krimbøker, både norske og overnatte, har skutt i været, og dei toppar ofte bestseljarlistene. Mange forlag har satsa bevisst på å gi nordmenn – barn, unge og voksne – meir spenning i kvardagen.

– I løpet av de siste årene har det i gjennomsnitt blitt gitt ut rundt 50 norske krimromaner årleg. Basert på magekjensla vil eg si at kanskje ti er dårlege og ti er riktig gode. Dei andre er heilt greie, seier krimforfatter Tom Egeland, som også er krimanmelder i VG.

Egeland vart i fjor president i Rivertonklubben. Den har som mål å fremme god krimlitteratur i Norge, og er best kjent for å dele ut den kriminallitterære Rivertonprisen. Tom Egeland vant sjølv den prisen i 2010 for «Lucifers evangelium».

– Eg skriv krim fordi eg liker sjangeren, eg liker den innebygde spenninga i ein krim, eg liker leken med lesaren, eg liker den nitide urverkspresisjonen som ligg til grunn for kvar ein god kriminalroman, fortel Egeland, som i mai kjem med ein ny krimbok, «Djevelmasken».

KRIMFORFATTER: Tom Egeland i 2010, da han vant Rivertonprisen. Nå er han sjølv president i Rivertonklubben, som deler ut krimprisen. I mai kjem hans nye krimroman, «Djevelmasken».  FOTO: Morten Holm

KRIMFORFATTER: Tom Egeland i 2010, da han vant Rivertonprisen. Nå er han sjølv president i Rivertonklubben, som deler ut krimprisen. I mai kjem hans nye krimroman, «Djevelmasken». FOTO: Morten Holm

Må vite kva som skjer

Frå rundt 1990 og fram til for seks-sju år sidan vart det som regel gitt ut mellom 20 og 30 krimbøker med norsk som opphavleg språkdrakt. Deretter har det vore ei betydeleg auke i mengda, opplyser litteraturprofessor og krimekspert Hans H. Skei.

Eg skriv krim fordi eg likar sjangeren, eg likar den innebygde spenninga i ein krim.

Tom Egeland, krimforfatter

– Forlaga tener pengar på det, men det er ikkje den einaste forklaringa på at det har komme meir norsk krim. Det handlar naturlegvis også om marknadsføring, støtte til oversettingar og at krim er ein stor og global underhaldningssjanger. I tillegg har fleire nordiske suksessforfattere, som Jo Nesbø og Stieg Larsson, vore med på å auke interessa blant nordmenn for å skrive og lese krimbøker, seier Skei.

Odd Harald Hauge frå Kristiansand er blant de nyare forfattarane som har komme til i «Krim-Norge». Etter tre bøker med økokrim – den første i 2009 – er han nå aktuell med ei spenningsbok frå verdas høgste fjell. Romanen heiter enkelt og greitt «Everest».

FLERE SKRIVER: I rundt 20 år, fram til cirka 2010, ble det utgitt cirka 25 norske krim- og spenningsbøker per år. Deretter har det årlige antallet økt til om lag det dobbelte.  FOTO: Richard Dunkley/Plainpicture

FLERE SKRIVER: I rundt 20 år, fram til cirka 2010, ble det utgitt cirka 25 norske krim- og spenningsbøker per år. Deretter har det årlige antallet økt til om lag det dobbelte. FOTO: Richard Dunkley/Plainpicture

– Everest er fantastisk som scene og bakteppe for ein thriller, og dei vanskelege forholda oppover fjellet gir mye gratis spenning, seier Hauge, som i 2007 gjekk same rute som bokas hovudperson, eventyraren Martin Moltzau.

– Om ein skriv ein thriller eller ein krimbok, inneber det ein avtale med lesaren om at det skal vere ei viss dose spenning. Eg trur sjangeren har blitt så populær på grunn av mysteria og behovet for å finne ut kva som skjer vidare. Det må vere eit driv framover – med drama, konflikter og troverdige karakterer – skrive på ein måte som gjer at ein berre må lese vidare, seier han.

– Vi treng stimuli

Leif Ekle, kritikar i NRK, har same oppfatning når det gjeld årsaka til krimlitteraturens popularitet: Vårt ønske om å vite kva som skjer – korleis mysteriet løysast eller katastrofen unngåast.

– Krimforfatter James Crumley sa ein gang at ein skjønnlitterær roman kan vere kjedeleg og samtidig god, men ein kriminalroman kan ikkje vere kjedeleg og god på same tid. Det er eg helt einig i, seier Ekle.

KRIMEKSPERT: Hans H. Skei, krimekspert og litteraturprofessor.  FOTO: Aftenposten/NTB scanpix

KRIMEKSPERT: Hans H. Skei, krimekspert og litteraturprofessor. FOTO: Aftenposten/NTB scanpix

Forfattar Pål Gerhard Olsen, som er krimanmelder i Aftenposten, meiner det er eit paradoks at så mange nordmenn, som bor i eit av verdas beste og tryggaste land, skriv og fordøyer så mykje krim.

– I den norske marknaden har underhaldningsomgrepet blitt vridd i ei kriminell retning, både når det gjeld litteratur og TV. Eg trur det har samanheng med at vi har det for polstra, trygt og kjedeleg. Vi trenger tydelegvis stimuli som ristar oss ut av komfortsonen. Ei anna forklaring er at krim og spenning er meir lettfordøyeleg. Det er som regel lettare å lese ei krimbok enn ei bok i ein annan skjønnlitterær sjanger, seier Olsen.

Anne Gaathaug, forlagssjef i Kagge Forlag, minner om at lesarar har latt seg fascinere av krimsjangeren i 175 år – sidan 1841. Da vart Edgar Allan Poes «The Murders in the Rue Morgue» gitt ut i USA. Novellen har i ettertid blitt anerkjent som verdas første moderne detektivhistorie.

– Å bli litt småskremt og opprørt når ein les bøker, er ein utruleg god måte å kople av på. Særlig når bøkene er godt skrevet, og plottet er overraskande og bra, seier Gaathaug.

ÅSTED: Interessen for mord og mysterier, både på TV og i bokform, har økt kraftig. FOTO: Stephen Carroll

ÅSTED: Interessen for mord og mysterier, både på TV og i bokform, har økt kraftig. FOTO: Stephen Carroll

Årets påskekrim på TV/radio

TV 2:

«The Night Manager», frå BBC. Seks episodar, startar 21. mars.

«And Then There Were None», frå BBC. Tre episodar, startar langfredag.

NRK:

«Nedgravde hemmeligheter» («Unforgotten»), frå britiske ITV. Seks episodar, startar 21. mars.

«Ingen utvei» («Prey»), frå ITV. Tre deler, alle sendast skjærtorsdag.

«Unge inspektør Morse» («Endavour»), frå ITV. Fire episodar, startar langfredag.

«Superkrim», for barn på NRK Super. Åtte nye episodar, startar 20. mars.

«Fryktens dal» av Arthur Conan Doyle er Radioteatrets påskekrim. Fire episodar, startar skjærtorsdag.

Nokre nye og kommande spenningsbøker:

«Paradisbakken» av Marit Reiersgård (Gyldendal)

«Den siste vikingkongen: Krigens læregutt» av Jan Ove Ekeberg (Gyldendal)

«Dødvinkel» av Bjørn Olav Nordahl (Gyldendal)

«Apokalypse alt nå?» av Alexander Wilken (Gyldendal)

«Everest» av Odd Harald Hauge (Kagge)

«Attentatet» av Eirik Jensen og Thomas Winje Øijord (Kagge)

«En femte årstid» av Torkil Damhaug (Cappelen Damm)

«Budbringeren» av Gert Nygårdshaug (Cappelen Damm)

«Eg skal savne deg i morgen» av Heine T. Bakkeid (Aschehoug)

«Djevelmasken» av Tom Egeland (Aschehoug)

«Dakota rød» av Lene Lauritsen Kjølner (Vigmostad & Bjørke)

«Herre, hold hjertene varme!» av Anders Lange (Juritzen)

«Fortielsen» av Jørgen Jæger (Juritzen)

«Paradisplaneten» av Jørgen Brekke (Juritzen)

norske forfattarar, for vaksne

MEIR SPENNING: Seks av årets nye og vårens kommande krim- og spenningsbøker skrive av norske forfattarar.FOTO: Forlagene

MEIR SPENNING: Seks av årets nye og vårens kommande krim- og spenningsbøker skrive av norske forfattarar.FOTO: Forlagene

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken