10 ting du kanskje ikke visste om juletreet

Det ikke Nibio-forsker Martin Petterson vet om juletrær, er nesten ikke verdt å vite.

Det ikke Nibio-forsker Martin Petterson vet om juletrær, er nesten ikke verdt å vite. Foto:

Av

Det begynner å haste hvis du ennå ikke har skaffet deg et juletre. Imens deler vi noen fakta du kanskje ikke var klar over.

DEL

1. Hedensk tradisjon

Som kristen skikk synes juletreet å ha sin opprinnelse på 1500-tallet, men tradisjonen med å ta inn eviggrønne nåletrær er langt eldre enn det.

Dette er faktisk en urgammel hedensk tradisjon. De eviggrønne nåletrærne ble tilskrevet mystiske krefter siden alle andre planter visnet og landskapet så øde og dødt ut.

I den mørkeste tiden på året minnet den grønne grana om neste vekstsesong, og den beskyttet mot onde ånder.

Kirken prøvde først å forby denne hedenske tradisjonen, men uten å lykkes. Da gjorde kirken i stedet en helomvending og ga juletreet en kristen betydning. Det fungerte bedre, og den nye religionen overtok dermed den gamle tradisjonen.

I dag er juletreet en av de eldste tradisjonene vi fortsatt holder sterkt på.

2. Bidrar ikke til avskoging!

Hvis du bor i en storby, er granen din sannsynligvis ikke fra skogen, men dyrket på jordbruksland akkurat som enhver annen avling. De fleste solgte juletrær er dyrket på denne måten.

Juletrær kan vokse i svært bratt terreng, som ellers ikke er egnet for vanlige planteavlinger. Således kan man også benytte slikt ubrukelig terreng.

Etter at grantrærne blir hogd, vil minst like mange bli plantet igjen neste vår.

3. Ikke føl klimatisk stress på grunn av ditt ekte juletre

Det ekte juletreet har kanskje minst miljøpåvirkning av alle de tingene som kjøpes eller forbrukes i forbindelse med julen.

Mens juletreet vokser på feltet, absorberer det karbondioksid og frigjør oksygen.

Saken fortsetter under bildet.

Julepyntet grantre.

Julepyntet grantre. Foto:

Røttene til juletrærne stabiliserer jorda, beskytter vannforsyningen, gir ly for ville smådyr og bidrar til et åpent landskap.

Så føl ikke klimatisk stress på grunn av ditt ekte juletre! Spesielt ikke hvis det også er produsert i nærområdet og ikke importert langveis fra.

4. Alle ekte graner mister nålene (etter hvert)

Alle ekte (levende) graner drysser, men det er stor forskjell mellom ulike typer juletrær i deres evne til å holde på nålene.

Edelgran (Abies-arter) har ofte bedre evne til å beholde nålene enn vanlig gran (Picea-arter).

For eksempel er fjelledelgran og nordmannsgran veldig gode. Så hvis du vil gjøre som i USA, ta inn grana tidlig og beholde den lenge, kan du velge en av disse artene.

Den vanlige granen er egnet for norsk tradisjon (ikke altfor lenge innendørs), men sørg for å lage et nytt snitt og sett den i vann så snart som mulig.

5. Utvalgte frø egnet for juletredyrking

Det er en forskjell mellom frøene som brukes til å produsere skogplanter og de frøene som passer til juletreplanter.

Skogindustrien ønsker rette trær med færre grove grener, og man bryr seg ikke om fargene på nålene. Til juletredyrking vil man heller ha buskete og saktevoksende gran med en dyp, vakker farge.

Derfor har det blitt etablert plantefelt der mange forskjellige gransorter (provenienser) testes og bedømmes for sine egenskaper.

Treforedlingsforskere ved NIBIO og Skogfrøverket velger deretter ut de proveniensene som får best karakter (såkalte plusstrær).

Frøene fra disse plusstrærne blir plantet i fordyrkingsfelt for så å produsere og tilby raffinerte frø til juletreavlere.

6. Langt fra selvforsynt på juletrær

Norge, som Sverige, er langt fra å være selvforsynt på juletrær. Store mengder juletrær importeres hvert år.

Også en stor del av plantene som settes, og som senere vil bli juletrær, importeres. Dette gjelder spesielt for edelgransplanter.

Dette kan virke rart fordi Norge og Sverige er stolte skogs- og landbruksland, som også har ganske mye terreng til overs som lett kunne avle nærproduserte juletrær.

7. Plastgran er mindre miljøvennlig

De fleste kunstige juletrær er laget med en blanding av plast og metall som vanskeliggjør forsvarlig gjenvinning.

De produseres hovedsakelig i kinesiske fabrikker og må transporteres svært langt for å nå kundene.

Trenden med bruk av plasttrær kan imidlertid snu fordi noen plast og metaller har vist seg å være skadelig for helsen.

I California kreves det for eksempel faresymbol for plastgran. Fra et miljømessig synspunkt er det bedre å kjøpe et ekte juletre dyrket med røtter i bakken.

8. Juletrær krever stell året rundt

Du kan ikke bare plante en gran for så å komme tilbake etter 7-10 år for å høste. En juletredyrker har fullt opp hele året.

Det skal lukes ugress, gjødsles, formklippes og merkes. Dessuten må sykdoms- og insektangrep bekjempes hvis de oppstår.

Det finnes møteplasser i nasjonale juletreforeninger hvor verdifull informasjon om pleiing av trærne kan deles.

Det er også internasjonale juletremesser og konferanser man kan reise på. For eksempel finnes det en europeisk juletreforening der Norge er medlem.

9. Granskudd kan brukes i øl og salat

På våren kan de nye myke granskuddene plukkes og brukes til å produsere granskuddøl (tilgjengelig for kjøp på Systembolaget i Sverige).

De unge skuddene kan også spises som de er, eller friske opp en salat. De smaker sitrusaktig og inneholder dessuten mye vitamin C. Spruce up your life!

10. Gjenvinn juletreet når julen er over

Når julen er over, kan den ekte granen resirkuleres. Juletreet sorteres som hageavfall ved gjenvinningssenteret.

Der males det og gjenvinnes til kompostjord, biobrensel og biogass. Juletreet kan også med fordel senkes i innsjøer for å skape et godt habitat for fisk og andre små dyr.

Granen blir en lekeplass og et gjemmested som kan berike det biologiske mangfoldet. (ANB)

Artikkeltags