Gir sin gale far æren for suksessen

Kjetil André Aamodt mener at hans egen far er ganske sprø, men at det var denne galskapen som gjorde at Aamodt selv ble en av verdens beste alpinister. - Når det gjelder mine egne barn er jeg helt motsatt, Jeg har inntatt den snille rollen, noe som gjør min kone ganske galen, sier tidenes mestvinnende norske alpinist.

Kjetil André Aamodt mener at hans egen far er ganske sprø, men at det var denne galskapen som gjorde at Aamodt selv ble en av verdens beste alpinister. - Når det gjelder mine egne barn er jeg helt motsatt, Jeg har inntatt den snille rollen, noe som gjør min kone ganske galen, sier tidenes mestvinnende norske alpinist. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

– Jeg har regnet ut at jeg har tilbragt cirka 3000 netter i dobbeltseng sammen med en annen mann.

DEL

Det sier Kjetil André Aamodt, som et eksempel på at ikke alle deler ved toppidrettslivet er like attraktivt.

– Aller mest delte jeg seng med Lasse Kjus. Han er cirka hundre kilo og lukter ikke spesielt godt, fortsetter Aamodt med glimt i øyet.

Mandag var han en av foredragsholderne på dagskonferansen «Hvordan skape vinnerkultur», i regi av Knarvikmila. Med utgangspunkt i sin egen karriere som Norges mestvinnende alpinist gjennom tidene, delte han sine tanker om temaet med de rundt 200 deltakerne fra lokalt næringsliv, lag og organisasjoner samt undervisningspersonell.

Ti pakker Mariekjeks

Ifølge Aamodt er hans far, Finn Aamodt, hovedgrunnen til at han ble en alpinist i verdensklasse. På godt og vondt.

– Egentlig var det helt sprøtt av jeg skulle drive med alpint, som er en kostbar idrett. Vi hadde ikke mye penger da jeg vokste opp, sa Aamodt, og fortalte om en gang de hadde leid en hytte på Beitostølen for at han og søsteren skulle få stå på ski.

– Etter tre dager hadde vi gått tom for mat, men fordi vi hadde betalt for fem dager, insisterte pappa på at vi skulle bli. Da gikk vi på skattejakt i bilen, der jeg fant en femtilapp. Det var den lykkeligste dagen i mitt liv, til dags dato, sa Aamodt, som kunne røpe at han brukte pengene til å kjøpe ti pakker Marie-kjeks.

Da han begynte å trene med landslaget i en alder av 16, ble han slått av hvor lite motiverte og lite treningsvillige de andre utøverne var. Med unntak av Ole Kristian Furuseth, som de andre på laget lo litt av.

– Men da Furuseth vant verdenscupen, så de andre at hans treningsiver og motivasjon hjalp, og det smittet over. Han viste oss at det ikke var noe hokuspokus som skulle til for å bli god, det er hardt arbeid. Furuseth la grunnlaget for en vinnerkultur på laget, som etter hvert gjenspeilet seg i resultatene til utøverne.

Hardt arbeid

Det var ikke bare familien Aamodt som hadde lite penger på denne tiden.

Også alpinlaget hadde lite penger.

Ingen norske hadde vunnet noe på flere tiår, og sponsorene var ikke-eksisterende. Dette endret seg da de norske utøverne begynte å ta medaljer, og snart steg budsjettet fra 800 000 kroner til 20 millioner.

– Likevel ble ikke den neste generasjonen, som ble sendt på turer i alpene fra de var tiåringer, like gode som den gjengen som strevde på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Vi måtte stole på vårt eget harde arbeid, sier Aamodt.

Artikkeltags