Demensdagar for forståing og null tabu

STORT BEHOV: Det er stort behov for informasjon og kunnskap om demens, seier Ingvill Lilletvedt (t.v.) og Rebekka Vågenes i Ytre Nordhordland demensforening. Foto: Privat

STORT BEHOV: Det er stort behov for informasjon og kunnskap om demens, seier Ingvill Lilletvedt (t.v.) og Rebekka Vågenes i Ytre Nordhordland demensforening. Foto: Privat

Av

Dei ønskjer å skapa større forståing for demenssjuke og deira pårørande.

DEL

No inviterer styret i demensforeninga til Demensdagar i Nordhordland frå 17.-23. september - eit viktig bidrag for å formidla kunnskap og skapa større openheit om demens.

– Det er stort behov for informasjon og kunnskap om demens. Meir kunnskap gjer livet og situasjonen lettare både for dei som får sjukdomen og deira pårørande. Mange slit med sjukdomen i det stille og føler skam, det kan opplevast nedverdigande. Lokalsamfunnet kan bety ein stor forskjell ved å forstå kva det handlar om og skapa eit nettverk rundt både pasient og pårørande, seier Ingvill Lilletvedt og Rebekka Vågenes.

Doblar demente på 20 år

Stadig fleire blir ramma av demens. I dag har 70.000 personar denne diagnosen, og prognosane tilseier at dette talet er dobla i løpet av 20 år.
Også stadig fleire unge får demens, og eldsjelene i demensforeninga ønskjer at fleire unge skal engasjera seg i foreninga.

– Veldig mange har ein i relativt nær familie som får demens. Dess fleire som har kunnskap om demens, dess betre oppfølging og forståing kan vi bidra med, seier Ingvill og Rebekka. Dei ønskjer seg både fleire demensvenner og fleire medlemmar i foreninga.

Lilletveit og Vågenes slår fast at det blir eit betre samfunn for alle når demens ikkje lenger er tabu å snakka om.

– Vi jobbar for å få eit stadig meir demensvenleg samfunn, seier dei. Ytre Nordhordland demensforening når ut med informasjon på fb-sida si, der du får informasjon og du kan kontakta styret om du lurer på noko.

Demensforeninga understrekar behovet for å få sett riktig diagnose så tidleg som mogleg.

– Då er det mogleg å tilrettelegga forholda for best mogleg både for den som er ramma og pårørande. Vi veit at støtteordningar i form av støttekontaktar og aktivitetsvenn, som kan vera til stor hjelp for mange. I tillegg vil heimesjukepleia og dagsenter vera viktige brikker i oppfølginga av den demente, seier Lilletvedt og Vågenes.

Delar sine erfaringar

Demensdagane, som vert arrangert med støtte frå lokale helselag, inneheld eit rikhalding program. Alle arrangementa er gratis, og det vert enkel servering.

«Å leve med demenssjukdom» er tittelen på informasjonsmøtet som Meland helselag arrangerer 17. september, med overlege Paal Naalsund ved Haraldsplass diakonale sykehus som gjest.
Det er viktig å ha nokon å snakka med som pårørande. Difor er demensforeninga svært glad for at Lisbeth Sjursen på eit møte på Radøy vil dela sine erfaringar som dotter av foreldre som fekk demenssjukdom i ung alder. I Masfjorden og Lindås er temaet «Utfordringar og mulegheiter i kommunikasjon med personar med demens», ved geriatrisk sjukepleiar og Marte Meo-rettleiar Marianne Munch.

Demenspris blir delt ut

Under arrangementet i Lindås - på Alver hotell, blir det også utdeling av Nasjonalforeningen i Hordaland sin Demenspris. Prisen går til ei eldsjel innanfor demensomsorga.

Under Demensaksjonen samlar lokallaga inn midlar til forsking for å kunne løysa demensgåta. I tillegg vert noko av midlane brukt til tiltak for å betra livet til sjuke og pårørande


Artikkeltags