Brannvesenet om dei falske alarmane: – Etter klokka halv fire blir prisen fort 10.000 per oppdrag

Brannsjef Karl Johannes Romarheim meiner framleis talet på falske alarmar burde vere endå lågare, sjølv om utviklinga peiker i riktig retning.

Brannsjef Karl Johannes Romarheim meiner framleis talet på falske alarmar burde vere endå lågare, sjølv om utviklinga peiker i riktig retning. Foto:

Det seier brannsjef i Nordhordland, Karl Johannes Romarheim. I fjor rykte dei ut til over 100 falske alarmar eller avbrutte oppdrag.

DEL

I kommunane Alver, Austrheim og Modalen, som Nordhordland brann og redning primært dekker, var det 21 tilfelle av brann i bygning i 2019. Der var også ti branntilløp ved komfyr og 39 bilulykker dei gav bistand ved.

Talet på falske alarmar og avbrutte oppdrag: 133

– Det er klart det er ei utfordring når talet blir så høgt, seier Romarheim til Avisa Nordhordland.

Utfordrar beredskapen

Avisa møter brannsjefen saman med leiar for operativ avdeling, Gunn-Thorild Ramslien, på stasjonen på Alverflaten. Begge har dei gjort seg opp ei meining om at desse ressursane kunne ha blitt brukt betre, men at dei likevel må ta alle alarmar med høgaste alvor.

– Når det går ein alarm køyrer vi uansett, seier Ramslien.

Dei to fortel at det er fleire «gjengangarar» i Nordhordland, der dei falske alarmane kjem frå med høgare frekvens enn andre stader. Dei falske alarmane kjem ofte av automatiske brannalarmar, der det anten kan vere ein teknisk feil eller feil manuell bruk.

– Då prøver vi gjerne å kome i kontakt med huseigar for å avklare om det faktisk er ein reell situasjon der dei treng bistand, legg Romarheim til.

Leiar for operativ avdeling, Gunn-Thorild Ramslien, sjekkar oksygennivået medan brannsjef Karl Johannes Romarheim observerer.

Leiar for operativ avdeling, Gunn-Thorild Ramslien, sjekkar oksygennivået medan brannsjef Karl Johannes Romarheim observerer. Foto:

Uansett om det er gjengangar eller ei, skal brannvesenet rykke ut med det alarmen seier er naudsynt beredskap. Dette er noko som er utfordrande, spesielt når hendingane skjer i ytste delar av distriktet.

– Vi har jo fleire stasjonar i regionen, men størsteparten av både mannskapet og ressursane er på Alverflaten. Det er alltid ein viss risiko ved å fjerne mannskapet frå hovudstasjonen, i tilfelle det skjer ei anna stor hending, men så langt har dette gått fint, seier brannsjefen.

Dei to fortel at det gjerne er vanskeleg å vere beredt for fleire store hendingar på same tid, og at dei av denne grunn ofte held igjen den store tankbilen ved automatiske alarmar.

Høgare prislapp etter halv fire

Brannsjefen minnar også om den økonomiske utfordringa ved å måtte rykke ut til dei falske alarmane.

– Når alarmen går her på dagtid rykker vi ut med mannskapet som er her, men i det klokka blir halv fire er situasjonen litt annleis.

Etter ordinær arbeidsdag er slutt, har Nordhordland brann og redning heimevakter, og når desse må rykke ut genererer dette timeløn.

– For å presisere igjen, vi vil jo gjerne hjelpe, men når eit vaktlag på fem personar må rykke ut til ein falsk alarm etter halv fire blir prisen fort 10.000 per oppdrag, legg han til.

I tillegg til denne prislappen, kan ein plusse på kostnadene for alt for- og etterarbeidet som må gjerast i samband med ei utrykking, som handlar om alt frå å sjekke og klargjere utstyr, til å vaske kleda som har blitt brukt.

Ramslien fortel vidare at dei fakturerer aldri for første oppdrag ved situasjonane som viser seg å vere falske alarmar, og at dei dermed må ta denne rekninga sjølv. Om gjengangarar som får beskjed om å fikse systemet ikkje gjer dette, kan dei fakturere rekninga for utrykkinga.

Utviklinga i riktig retning

Sjølv om dei falske alarmane og avbrutte oppdraga utgjer ei utfordring i dag, fortel dei to at problemet var større før.

– Vi har nok hatt gått av samanslåinga, seier Romarheim og viser til då Lindås, Meland og Modalen brann og redning slo seg saman med Radøy og Austrheim 1. januar 2019.

Han meiner koorineringa av både mannskap og ressursar har ført til at brannvernet kan jobbe meir med å hindre falske alarmar.

– No har vi moglegheit til å følgje opp desse sakene, for å sikre at system verker som dei skal.

Ramslien fortel at dette med oppfølgjing av slike saker er noko dei skal halde fram med å ha fokus på i 2020, for å prøve å senke tala endå meir.

– Ring 110

Ein stor del av dei automatiske brannalarmane som oppstår ved ikkje-reelle hendingar, er kopla til vaktselskap. Brannsjefen fortel at dette er ein av sektorane der det kan vere lettare å få tala ned.

– Om alarmen går, men du veit at det faktisk ikkje brenn i huset ditt, kan du ringe 100 om du ikkje får tak i vaktselskapet, seier han.

Dersom vaktselskapet ikkje får tak i deg kontaktar dei nemleg brannvesenet, og dei må rykke ut.

– Det kan vere folk er litt engstelege for å ringe 110 ved dette tilfellet, men om du veit at det ikkje brenn er det dette du må gjere om vaktselskapet er opptatte, seier Ramslien.

Artikkeltags