Gå til sidens hovedinnhold

Oppfordrer til sivil ulydighet

Artikkelen er over 7 år gammel

Politikere som pålegger lærere anonym retting av prøver er ukloke, sier nestleder i Utdanningsforbundet Steffen Handal.

(Siste)

Det sier Utdanningsforbundets nestleder Steffen Handal, som råder lærere til å bryte påleggene hvis de mener det er til elevenes beste.

Utspillet kommer noen uker etter at opplæringsutvalget i Rogaland fylkeskommune vedtok å innføre anonym retting ved alle videregående skoler i fylket fra høsten av. Bakgrunnen er et ønske om sikkerhet for rettferdig retting, at elevene skal vite at de får karakter satt kun etter kunnskapsnivå, ikke etter hvem de er eller hvilket forhold de har til læreren. Lignende prøvetiltak har tidligere vært vedtatt lokalt i blant annet Oslo, Akershus, Møre og Romsdal, Hordaland og Buskerud.

Steffen Handal er forbannet på politikere som han mener overstyrer fagpersoners rett til å utøve sin profesjon etter skjønn.

– Politikere må gjerne diskutere og forbedre utdanningsloven, men de har ikke noe med å blande seg inn i hvordan lærere gjør jobben sin innenfor lovens rammer. Der vet lærerne best. Å detaljstyre hvordan lærere skal utføre arbeidet sitt er like galt som at en politiker går inn på legekontoret og sier til legen hvordan han skal behandle pasienter, sier Utdanningsforbundets nestleder til NTB.

Elevorganisasjonen og flere partier støtter vedtak om anonym retting av heldagsprøver, hovedsakelig fordi det eliminerer risikoen for karaktersetting etter «trynefaktor». Handal mener at særlig Høyre-politikere har vært aktive pådrivere for å innføre anonym retting lokalt:

– Jeg har ikke sett dette på partiprogrammet deres, og jeg lurer veldig på om det kommer til å havne der. Jeg vil utfordre Erna Solberg til å komme på banen: Hvor står Høyre i dette spørsmålet, og hva skjer hvis de får regjeringsmakt? Går de inn for å innføre dette nasjonalt?

Skolepolitisk talskvinne i Høyre, Elisabeth Aspaker, forteller at partiet ønsker en prøveordning for anonyme rettinger.

– Vi vil ha forsøk som evalueres som kan vise om dette er en hensiktsmessig måte å arbeide på.

Hun understreker at en slike prøveordning ikke vil settes i gang i hele landet samtidig.

– Men jeg synes egentlig at lærere bør være litt mer ydmyke, for det er en grunn til at dette kravet har kommet opp, og det er at elever føler at de ikke får en rettferdig vurdering av lærerne sine. Det må lærerne ta på største alvor. I ytterste konsekvens handler jo dette om rettssikkerheten til elever, sier hun.

Handal understreker at han ikke er imot all bruk av anonym retting. Tvert imot kan det være svært nyttig:

– Poenget mitt er at lærerne har erfaring og kompetanse til selv å avgjøre om en prøve kan og bør rettes anonymt. De ordner i mange tilfeller dette seg imellom. Politikerne opptrer rett og slett utenfor eget kompetanseområde dersom de overprøver det faglige skjønnet med politiske pålegg. Det undergraver lærerens status og tilliten til profesjonen, sier Handal.

– Det synes jeg er en merkelig holdning, sier Aspaker, og viser til at blant annet eksamen rettes anonymt.

– Det er jo ikke noe nytt i norsk målestokk at man har en anonymisert retting av større arbeid. Det handler om at man skal ha en så god vurdering som mulig av elever. Hva har lærerne å tape på å være med på et sånt forsøk?, sier Aspaker.

Handal viser til at anonym retting av prøver kan bryte med elevenes rettigheter og hensikten med underveisvurdering i et fag: Å gi et mål for hvordan eleven ligger an til å nå kompetansemålene i faget og gi individuell veiledning for videre progresjon.

– Hvis en lærer er pålagt anonym retting, men vet at dette ikke er beste løsning for elevene, så oppfordrer jeg læreren til å gjøre det som gagner elevene, sier Handal.

– Du oppfordrer lærerne til sivil ulydighet?

– Ja, hvis de ikke føler at anonym vurdering er riktig, så bør de la det være. Vær der for elevene, ikke for politikerne. (ANB-NTB)

Kommentarer til denne saken