– Kvikksølvet må fjernes

Seks overleger går hardt ut mot planene om å dekke til Fedje-ubåten. Øverst fra venstre: Ernst Horgen, Finn Markussen, Jon Bratberg. Nederst fra venstre: Ola Jøsendal, Tommy Thorsen, Klaus Melf.

Seks overleger går hardt ut mot planene om å dekke til Fedje-ubåten. Øverst fra venstre: Ernst Horgen, Finn Markussen, Jon Bratberg. Nederst fra venstre: Ola Jøsendal, Tommy Thorsen, Klaus Melf. Foto:

Av
DEL

MeiningarDet har vært skrevet mye om U864, ubåten som ble senket utenfor kystkommunen Fedje i Nordhordland i februar 1945. Ubåten ble funnet i 2003 og viste seg å inneholde ca. 67.000 kilo metallisk kvikksølv, oppbevart i stålbeholdere.

Miljødirektoratet anslår at det per i dag totalt ligger ca. 20.000 kilo kvikksølv i forurenset grunn i Norge. Ubåten alene inneholder altså over 3 ganger så mye kvikksølv som dette.

Kvikksølv er en av de mest helseskadelige miljøgiftene som finnes, både for livet i havet og for oss som lever på land. Såpass helseskadelig at kvikksølv har vært forbudt i Norge siden 2008, og at Mattilsynet advarer mot å spise fisk og skalldyr i utsatte områder.

Norge har som mål å stanse utslipp av kvikksølv innen 2020, og vi underskrev i 2017 en bindende global kvikksølvavtale, Minimatakonvensjonen, som skal begrense bruk og utslipp av kvikksølv til miljøet.

Våre politikere har gjentatte ganger utredet om man skal heve eller tildekke ubåten for å unngå fremtidig lekkasje av kvikksølv, som vil være en miljøkatastrofe – ikke bare for Fedje, men for hele kystregionen. Så langt har det blitt brukt 260 millioner kroner på ulike utredninger og tiltak. Det har i flere perioder vært stortingsflertall for å heve ubåten, men det har stadig blitt utsatt av sittende regjeringer.

Det har gjentatte ganger blitt hevdet at det ved tildekking vil ta ca. 3400 år før kvikksølvet trenger gjennom. Dette er tilbakevist, da modellen som er brukt ikke tar høyde for sterk bunnstrøm ved ubåten som over tid vil vaske ut kvikksølvet, og ved slike forhold vil tildekking være lite effektivt. Det er ikke dokumentert at oppbygget mur vil motvirke dette.

Når kvikksølvet lekker ut av sine beholdere vil det gradvis metyleres til metylkvikksølv som er svært giftig. Ifølge professor i fysikalsk kjemi ved Universitetet i Bergen (UiB), Einar Sletten, er de fleste modeller som omhandler metylering av kvikksølv basert på ferskvannsmodeller. Imidlertid er metylering av kvikksølv en prosess som går raskere i saltvann, og dette skjer også uten tilgang til oksygen. Både prof. Sletten og Anders Goksøyr, professor i marin toksikologi ved UiB, er ut ifra en faglig vurdering sterkt imot tildekking av vraket.

Frå Kystverket sitt arbeid med å laga støttefylling rundt U-864.

Frå Kystverket sitt arbeid med å laga støttefylling rundt U-864. Foto:

Det har også blitt argumentert for tildekking med at båten er porøs og at dette vil medføre stor risiko ved heving. Dette er ikke riktig. Båten er laget av korrosjonsbestandig panserstål, og har nesten ikke rustet siden 1945.

I januar 2009 gav daværende fiskeriminister Helga Pedersen Kystverket i oppdrag å heve ubåten. Kystverket, støttet av Det Norske Veritas (DNV), inngikk kontrakt med verdens største bergings- og hevingsselskap Mammoet Salvage, som også hevet ubåten Kursk i 2001. Ifølge DNVs rapport er heving det eneste tiltak som på lang sikt har lav risiko. Tildekking har derimot høy risiko på lang sikt.

En kan heller ikke utelukke eksplosjonsfare i forbindelse med tildekking, da ubåten også inneholder sprengstoff som vil kunne antennes ved en kollaps av skroget under tildekkingsmassene. I forbindelse med kvalitetssikring av prosjektet ble heving imidlertid frarådet av Dovre Group, som brukte enkeltmannsforetaket South West Consult som eneste ekspertise mot et titalls fagfolk i Kystverket, DNV og Mammoet.

Utviklingen innen subsea-teknologi har vært enorm siden da, og en heving vil kunne gjøres både mer skånsomt og mye billigere enn man så for seg for ti år siden. Ved en eventuell lekkasje under heving vil det også kunne foretas en kontrollert oppsuging av det lekkede kvikksølvet, da metylering er en langsom prosess som tar tid før kvikksølvet omdannes til giftig metylkvikksølv.

Det eneste som er sikkert med tildekking er at dette ikke fremmer en bærekraftig utvikling. Vi skal i dag opptre i naturen på en slik måte at vi ikke er til skade for kommende generasjoner. Som det står i Grunnloven §112, første ledd:

Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags