Fraværsgrensen er der for oss, ikke mot oss

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Fraværsgrensen gjør at elever møter oftere opp på skolen, og skulker mindre. Hvordan kan da Emma Kjenes være imot dette?

DEL

LesarbrevDet har seg slik at man får 10% med ugyldig fravær før man mister standpunktkarakter i et fag. Disse 10% er tilsvarende egenmeldinger i arbeidslivet. De berømte eksemplene gym og geografi, er to fag mange bare har en dag i uken. Dette gjør at man fort kan treffe grensen når man er vekke en dag man har et av de fagene. Begge disse fagene er totalt 56 timer gjennom hele året. 10% av 56 er 5,6. Det vil si at alle kan være vekke en dobbeltime, til og med to, uten at man kommer over grensen i disse to fagene. Om man vært syk to ganger på nøyaktig den ene dagen man har geografi eller gym, da kan man begynne å dra til legen. 10% er altså ganske mye.

Jeg leser videre i Nordhordland at de tenker på dem «som kvar dag slit med å komme seg ut av senga».

De som «sliter med å komme seg ut av sengen» og kanskje dropper første timen, og kanskje dropper siste fordi de er så trøtte? Dette er de elevene som er beviset på at vi trenger fraværsgrensen. Det er ikke tvil om at det fantes mange av dem, men det er heller ikke tvil om det finnes færre av dem nå. Over hele landet rapporteres det nå om at fraværet stuper – i Hordaland som i andre fylker.

Fråværsgrensa i korte trekk

Fraværsgrensen gjeld for alle elevar i videregåande skule.

Har ein elev meir enn 10 prosent udokumentert fråvær i eit fag, vil han eller ho som hovedregel ikkje ha rett til å få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget, og læraren kan heller ikkje sette slike karakterar.

Eleven må legge fram relevant dokumentasjon for å få fråvær unntatt frå fråværsgrensen.

For hvordan skal vi hjelpe de elevene som alt for ofte velger å sluntre unna første og siste time? Ved å sitte krav til elevene presser man oss ikke bare til å til å møte opp på skolen. Man bidrar til at de får med seg undervisningen. Bidrar til at flere fullfører videregående. Sammenhengen mellom fravær og frafall er klokkeklar. Å stille krav er derfor å bry seg, ikke noe man gjør for å plage oss elever.

Fraværsgrensen er der for de som bare er litt slappe, har vondt i en tå eller bare vondt i viljen. Skolen er til for å gjøre oss, elever, klare til arbeidslivet. I arbeidslivet må man opp tidsnok. Hvis man ikke møter opp, så får man sparken. Dette blir på mange måter gjenspeilet med fraværsgrensen. Hvis man ikke møter opp, så får man ikke standpunktkarakter.

Men fraværsgrenser er der ikke bare for å fange opp de elevene som «sluntrer unna». Fraværsgrensen kan også hjelpe å fange opp de som faktisk har utfordringer. Utfordringer man velger å holde for seg selv, og som man ikke oppsøker hjelp for. Med en fraværsgrense blir det enklere for lærerne å se disse elevene – og hjelpe dem. Å la elever ligge hjemme med sine problemer fremfor å tilrettelegge for at man får hjelpen man faktisk trenger vil være å gjøre oss selv en stor bjørnetjeneste.

Det har seg sånn at fylkeskommunene bruker i gjennomsnitt 155 100 kroner per elev i videregående skole. Hordaland fylkeskommune, som skolen vi begge går på ligger under, bruker mer enn 150 000 for hvert år vi går på skole. Når det offentlige bruker så mye penger for at du skal få en tilstrekkelig, gratis undervisning, så synes jeg det bare er rett og rimelig at det blir stilt krav til at du skal møte opp. Slik man må i arbeidslivet. Og det er jo en gang sånn at man går på skole nettopp for å forberede oss til et liv i arbeidslivet.

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags