Svart–hvitt-politikken og de gode løsningene

Sølvi Vatnøy, 14. kandidat Alver KrF

Sølvi Vatnøy, 14. kandidat Alver KrF Foto:

Av

En tydelig «svart-hvitt-politikk» er både grei å forstå og lett å forholde seg til. 

DEL

LesarbrevEnten er du for bompenger, eller så er du mot bompenger. Enten er du for utbygging rundt Lonena, eller så er du mot. Enten tror du på menneskeskapte klimautfordringer, eller så er du mot. Enten er du for integrering av flyktninger, eller så er du mot. Enten er du for gratis SFO, eller så er du mot. Kan vi ikke bare ha det slik? Da slipper vi å bruke tid på å gruble så mye. Konsekvensutredninger, verdiperspektiv, etikk og sånt?

– Livet er ikke svart-hvitt

«Eller midt imellom…», synger de i en barnesang. Heldigvis så lærer vi etterhvert som vi vokser opp at livet ikke er «svart-hvitt». Det er godt at livet finnes i ulike gråtoner.

Kan det være slik at de gode politiske løsningene som skal ivareta hele samfunnet, landet og kloden vår også ligger i «gråskalaen» heller enn i en «svart-hvitt-politikk»?

Er det noen som ikke ønsker gode veier og utvikling av Alver kommune?

De viktige sakene

Det er ganske spennende å gå inn på www.vegvesen.no, søke opp «Nordhordlandspakken» for å se hva bompengene skal gå til. Det ligger i planene en sykkelvei fra Fløksand til Vikebø. Det er et område med vakker natur å sykle langs. Det er planlagt en ny kollektivterminal på Manger. Strekningen Marås-Snekkevika i Radøy skal utbedres og få en standard to-felts vei.

Vestland KrF sin fylkesordførerkandidat, Trude Brosvik, påpekte i sitt leserinnlegg av 03.07.19, at gode veier har betydning for både skoleskyss, pendlere og næringsliv. Hensynet til næringslivet handler også om lokale arbeidsplasser og med det arbeidsinntekt til enkeltpersoner.

Gode veier har i tillegg betydning for trafikksikkerheten. Prosjektene som ligger her ville ikke blitt prioritert på samme måte dersom det kun skulle nyttes statlige midler. Miljøhensyn og ønske om økt bruk av kollektivtransport er også et argument som nyttes i bompengedebatten.

På den andre siden så finner vi hensynet til barnefamilier som har en utfordrende logistikk med barn som skal bringes til barnehage/sfo/skole før jobb, og til fritidsaktiviteter på ettermiddagen. Vi har også lavinntektsgrupper og trygdede som er avhengig av bil på grunn av helse, og ikke kan velge bort bompenger ved å ta buss.

Så oppleves det urettferdig med dårligere kollektivtilbud i distriktene. Det er enklere for personer bosatt i sentrale områder å velge buss fremfor bil og bompenger.

Et virkelig «nei» til bompenger?

Et annet interessant perspektiv er å se på de tre partiene Rødt, FrP og FNB som tydelig sier «nei-til-bompenger» og deres forskjellige intensjoner med dette utsagnet.

Rødt sier nei til bompenger av hensynet til lavinntektsgrupper og vil vedlikeholde vei ved hjelp av progressiv skatt. De ønsker også utbygging av kollektivtransporttilbudet.

FRP ønsker å bruke av oljefondet til å bygge et moderne og flott veinett, mens FNB ønsker at veiprosjekter primært gjøres innenfor dagens budsjett. Leder for FNB i Bergen har uttalt at dette blant annet kan gjøres ved effektivisering i kommunal tjenesteyting. Han vil på den måten frigjøre midler innenfor dagens budsjett.

Med dette mener jeg å vise at det vil alltid være flere sider av en sak. Vi kan ikke praktisere en svart-hvitt-politikk for å finne de gode løsningene.

De folkevalgte sin oppgave

Både de løsningene som velges og de løsningene som velges bort vil gi konsekvenser. Hva koster det for eksempel for samfunnet dersom vi velger å ikke ha et systematisk rusforebyggende arbeid på de videregående skolene? Eller dersom vi velger å ikke legge til rette for en god oppvekst?

Løsninger som velges bort kan også gi kostnader. Bildet er komplekst og det er de folkevalgte politikerne sin oppgave å ivareta helheten. Da blir det gjerne ikke akkurat slik jeg som privatperson ønsker meg, eller slik som fagpersonen på et bestemt område ser som det optimale.

De ulike partiene har noe ulikhet i verdiene som legges til grunn for beslutningene som tas, og de ser ulike løsninger for å nå sitt mål. Derfor må valgte løsninger også bygges på kompromisser.

Målet i politikken bør imidlertid være å finne de løsningene som best mulig ivaretar helheten for samfunnet og velgerne samlet sett.

Jeg finner det mest hensiktsmessig med den verdiorienterte balanserte politikken vi finner i sentrum. Finnes det et bedre ankerfeste enn å ha fokuset rettet på menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar når politiske beslutninger skal tas?

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags