Hvorfor ofre Øksnesmarka på bøddelens alter?

Foto:

Av
DEL

LesarbrevKommunestyremøtet i Austrheim, 18.10, stemte igjen over Øksnesmarka og hvordan man tenker seg bruken av dette området i fremtiden. Stor var overraskelsen, da to av H-representantene stemte for næring. I tråd med AP sin innstilling, men stikk i strid mot sin egen partigruppe.

For 2.gang.

Handlingsmønsteret til disse to H-representantene, fremstår feigt. Etter å ha gått i mot sin egen partigruppe ved forrige avstemning, og den klare holdningen hos H-gruppa da og i ettertid, er det merkverdig at de to ikke har gitt noen som helst forklaring for sitt standpunkt. Ikke ett ord på talerstolen for å forsvare sitt syn. Ikke ett ord i offentlighet hvorfor de mener at dette er det rette valg, enda egen partigruppe har forpliktet seg til et samarbeid med Venstre, hvor de har lovet å støtte Venstre i denne saken, mot næring i Øksnesmarka. Jeg mener det bør være påkrevd å få en forklaring fra denne kanten, på hvordan de kan velte et slikt samarbeid på grunnlag av denne enkeltsaken, og HVA som er SÅ viktig med å støtte AP, med fare for å ødelegge sin egen partigruppes troverdighet i lokalpolitikken. Hvilken byttehandel er her blitt gjort?

Tidlig i prosessen ble det snakket om fiskeoppdrett og tilstanden på havbunn under disse. Skal man da rasere land-områder som karakteriseres som «av nasjonal verdi» for å løse det problemet? I så tilfelle er dette en dårlig løsning. Landbaserte anlegg krever enorme investeringer, og firmaer som har spesialisert seg på denne typen matproduksjon, har nå sett verdien av å produsere fisk nært forbrukerne. Et norsk selskap vil nå også prøve seg i Sahara (!) og allerede finnes de i USA, uten at det blir arbeidsplasser for norske folk.. Dette vil jo selvsagt få ringvirkninger for mulige inntekter for de som vil produsere i Norge. Etterspørselen etter norsk oppdrettsfisk vil rett og slett minke.

En analyse utført av Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) rapport 901442, fra september 2018, viser at kostnadene ved å produsere på land er risikofylt, og også mindre inntektsbringende enn alle former for oppdrett i sjø. Estimert inntekt pr kg laks er i landbasert oppdrett kr 43,60, i lukkede anlegg i sjø kr 37,90 og i åpne anlegg i sjø kr 31,30. Med tanke på at det er åpne anlegg produsentene har hentet inntekt fra til nå, utgjør forskjellen hel

e 12 kr pr kg. Samtidig vil alle sikkerhetstiltak føre til tryggere men dyrere produksjon. Dette er mye med tanke på lakseprisene som er nå, og bør være en tankevekker for de som har storstilte planer for slik næring. Med en storstilt satsing på sjømatproduksjon på steder man tidligere aldri kunne forestille seg, sier det seg at etterspørselen sannsynligvis synker for norske produsenter. Rapporten ligger også vekt på negative konsekvenser ifht betydelige beslag på landareal. Må også nevnes 5 km oppdrettsfrie branngater mellom lokaliteter, dvs avstand til et annet land- eller sjøanlegg. Denne regelen kommer i Øksnesmarka i konflikt med eksisterende sjøanlegg.

Rapporten nevner også at landbasert anlegg, fører til irreversible inngrep på land, i motsetning til sjøbaserte anlegg hvor man enkelt kan fjerne alle fysiske installasjoner og resipienten vil over tid gjenskape sitt naturlige miljø. Mange risikofaktorer blir belyst, samt vansker med å få finansiert slike anlegg.

Når man i BT i dag leser om viktige naturtyper som står i fare for å forsvinne innen 50 år med Øksnesmarka som et eksempel, når vi har 600 underskrifter fra motstandere mot rasering av denne marka, konsekvensrapporter igjen og igjen viser at marka er for viktig til å ødelegges, sterkt truede arter som har funnet sitt habitat i marka er registrert, regjeringen ønsker å verne våtmark og myr, kan man undres om de som tar avgjørelser på våre vegne har tatt seg tid til å lese og sette seg inn i hva de egentlig er i ferd med å ofre.

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags