Vindmølleparker: Et unødvendig inngrep på norsk natur

Naturområda i Nordhordland er aktuelle for utbygging av vindkraft. Planane har det siste halvåret møtt massiv motstand. Her eit bilde frå «støttemarsjen» for Sølsheimen i november i fjor. Arkivfoto: Irene Bratteng Fossheim

Naturområda i Nordhordland er aktuelle for utbygging av vindkraft. Planane har det siste halvåret møtt massiv motstand. Her eit bilde frå «støttemarsjen» for Sølsheimen i november i fjor. Arkivfoto: Irene Bratteng Fossheim

Av
DEL

MeiningarFolk i Nordhordland har vist et stort og legitimt engasjement mot planer om utbygging av vindkraftanlegg i Stølsheimen. Det er både naturmangfold og fjellet som rekreasjonsområde som skal forsvares.

Det bør ikke være tvil om at norsk natur er under press, og for å forstå hvorfor dette skjer, hjelper det å se nærmere på historien til norsk kraftproduksjon.

En av de første lovene som ble vedtatt av Stortinget da Norge ble en selvstendig nasjon i 1907, var loven om hjemfallsrett. Loven skulle sikre nasjonalt eierskap og kontroll av kraftproduksjon. Private industriaktører fikk konsesjon over vannfall for et bestemt antall år under betingelsen av å holde driften i gang og bidra til utvikling av lokalsamfunn. Da konsesjonstiden var utløpt, gikk vannfall vederlagsfritt tilbake til den norske staten.

Hjemfallsretten sikret kraftkrevende industri stabil leveranse av energi til en forutsigbar pris, bidro til en desentralisering av industriproduksjon, og ga Stortinget mulighet til en politisk styring av energisektoren.

I begynnelsen av 1990-tallet kom det store endringer. Under olje- og energiministeren Eivind Reiten, (Sp) ble energiloven vedtatt (1991). To år senere ble den nordiske kraftbørsen Nord Pool etablert. Forvaltningen av kraftproduksjon skulle ikke lenger styres politisk, men av tilbud og etterspørsel på det internasjonale markedet. Elektrisk kraft gikk fra å være et verktøy til utvikling av industri over hele landet, til en alminnelig vare som flytter fritt over landegrenser, etter EUs ønske.

For at elektrisk kraft skal kunne flyte fritt over landegrenser, bygges undersjøiske kabler og flere er på planstadiet. I Hordaland kjenner vi Sima utbygging og protester mot «monstermastene». Sima-prosjektet ble i sin tid fremlagt som en nødvendighet for å sikre strømforsyning i Bergens området. Realiteten er at prosjektet er delvis finansiert av EU med 10 millioner euro (kilde Energiteknikk 06.03.17), og kraften vil bli eksportert via sjøkabler til Peterhead i Skottland (Northconnect). NVE beregner at halvparten av norsk kraftproduksjon (140 TWh årlig) vil kunne eksporteres i 2030.

Hva kommer til å skje når norsk kraft i større og større grad vil bli eksportert?

I dag koster en kilowattime fra 0,28 euro i Belgia til 0,16 euro i Sverige. I Norge koster en kilowattime 0,12 euro (kilde Eurostat). En bør ikke ha mye fantasi for å forestille seg at kraftselskap i fremtiden vil velge å eksportere norsk kraft der prisen er høyeste. For Norges del vil dette føre til høyere strømpriser. Slik vil norsk kraftkrevende industri miste sitt beste konkurransefortrinn, nemlig tilgang på ren kraft på stabile og forutsigbare priser.

Noen hevder at koblingen til et felles europeisk nett er en nødvendighet for å sikre strømforsyning til det norske markedet. I perioden 1993-2017 har Norge hatt nettoeksport i 17 år og nettoimport i 8 år. Mellom 2005 til 2016 var netto eksport i ti av tolv år (kilde SSB). Det er altså kraftoverskudd som er det normale. Norge har lenge hatt kabler til Sverige og Russland for å dekke kraftunderskudd når dette har vært nødvendig, og dette har fungert bra.

Å øke kraftproduksjon i Norge er ikke primært ment å dekke det innenlandske forbruket, men å kunne eksportere mer på det «frie markedet». Slik skal kraftkapital kunne hente maksimal profitt. Og derfor er norske natur under utbyggingspress, også i vårt nærområde.

Ingeborg Hordvik og Daniel Ducrocq

hhv. tredjekandidat på Rødt Fylkestingslisten og medlem Rødt Alver

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags