Hva med vårt lokaldemokrati?

Av
DEL

LesarbrevHar fremveksten av velferdsstaten ført til at man har fått et demokratisk underskudd?

Samfunnsendringene har ført til nye strukturer og det har skjedd kvantesprang i utviklingen fra 1945 til 2019. Fra ambisjoner om sosialisme til planstyring via den sosialdemokratis blandingsøkonomi til markedsøkonomi og globalisering. Rammene for demokratiet er nok de samme, men innholdet har endret seg radikalt.

Det å organisere den moderne stat er blitt veldig komplekst, hvor nasjonale og internasjonale avtaler båndlegger statens handlingsrom som igjen forplanter seg nedover til kommunene.

Moderniseringen har ført til ensretting der man tidligere hadde mangfold, til større maktkonsentrasjon hvor man tidligere hadde maktspredning og til mindre demokrati der hvor det tidligere var et levende folkestyre. Man har fått klare korporative trekk, hvor man med medlemskap i ulike intresseorganisasjoner kan oppnå lagt større innflytelse enn gjennom stemmeseddelen.

Forholdet mellom velferdsstaten og lokalt selvstyre er en av de store demokratiske utfordringene. For å ha et levende demokrati er det nødvendig med folkelig deltakelse.

I dag sliter partiene med nedgang i medlemstall, tilbakegang i partiidentifikasjon og problemer med å fylle valglistene med villige kandidater, i tillegg er flere grupper underrepresentert i kommune styrene.

Mye tyder på at vi har fått en utvikling mot økt demokratisk underskudd der mange av politikerne i norske kommunestyrer opplever at politiske beslutninger reelt sett fattes utenfor deres rekkevidde, i departement, hos fylkesmannen eller i ulike offentlige organer.

En del av dette skyldes de Individuelle rettigheter som samfunnsborgerne har tilegnet seg, som igjen begrenser det politiske og økonomiske spillerommet i kommunene. Med andre ord tar velferdsytelsene en større og større andel av ressursene, samtidig som lovgivningen om velferd får stadig sterkere trekk av statlig styring

Kommunen blir sakte utarmet av statlige føringer som er pålagt kommunene og deres rolle er blitt å være tjenesteprodusenter. Trenden er at rådmannen med administrasjonen i ryggen overtar makt fra folkevalgte organ.

Det kan være nærliggende å tolke disse trender som tegn på at det lokale demokratiet befinner seg i, eller nær ved, en krisetilstand.

Hva skal til få å få nytt liv i lokal demokratiet?

Lokale vurderinger må telle mer enn nasjonale standarder, kommunen må selv kunne påvirke sine inntekter og utgifter uten statlig påbud. Det må være en god kontakt mellom innbyggere og de folkevalgte. Innbyggerne må engasjere seg i lokale saker.

Kort og godt må demokratiet utøves der folk bor.

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags