Under synspunkt i BA lørdag kommenterer William Steffensen mitt leserinnlegg i BA «Hasardiøst sjansespill i 15 år». Her nevner han at u-båten hadde torpedoer om bord, noe en må ta i betraktning når en «roper etter heving av u-båten».

Han skriver også blant annet sitat: «Uten å ta tidligere fiskeriminister, Helga Pedersen, i forsvar, så er det fullt forståelig at regjeringen utsatte hevingen da den ble klar over den store risikoen torpedoene innebar for en enda større katastrofe en heving kunne innebære. Dette kommer ikke Ebbesen inn på.»

Nei, hvorfor skulle jeg kommentere torpedolasten? Jeg er marineoffiser med spesialutdannelse innen torpedo og miner. Jeg kan forsikre Steffensen og andre skeptikere at det ikke er noen fare for at torpedoene skal eksplodere ved heving. Detonatorene er adskilt fra tennladningen. Kort fortalt blir torpedoene armert ved at en propell skrur detonatoren inn i tennladningen etter en viss innstilt distanse etter utskytingen.

Steffensen kommenterer også at jeg ikke nevner at enkelte av stålflaskene med kviksølv er så sterkt korroderte at det kanskje ikke er mer enn 1mm med stål i flaskene, og det gjelder de som ikke alt lekker kvikksølv. Hvor mye som er igjen av flaskene vet verken Steffensen eller jeg, men en ting er sikkert – før eller senere vil de lekke, og jo lengre en utsetter hevingen, desto større blir faren.

Til slutt lanserer Steffensen en plan B der aluminium vil kunne nyttes til å absorbere kvikksølv som lekker fra u-båten. Hvordan dette skal gjøres og hvor mye aluminium som skal til nevnes ikke. Imidlertid føyer Steffensen seg elegant inn i rekken av bidragsyterne til at ubåten med 65 tonn kvikksølv blir liggende og lekke, år etter år. I stedet for å handle, lanseres stadig nye, fiffige løsninger til hvordan problemet kunne vært løst. Dette har vært politikernes handlingsmåte siden ubåten ble oppdaget i 2003. Jeg slutter ikke å undre meg over alle utredningsalternativene som lanseres og deretter utredes. Dette er lærebokseksempler i treneringens kunst; alternative forslag, nye metoder, ny teknologi, alternative beregningsmodeller osv, osv.

Hundretalls millioner er allerede brukt – uten at man har løst problemet. Det er imidlertid fastslått at heving av ubåten og kvikksølvet er gjennomførbart. Problemet er at det koster for mye. Derfor satser man heller på treneringsløsningen med villige bidragsytere som Steffensen på sidelinjen. Klarer man å holde prosessen i gang lenge nok blir det kanskje unødvendig med heving av u-båten på Fedje – kvikksølvet kan ha fortsatt på egen hånd – inn i næringskjeden.