«Elbil er ikke for sarte sjeler»

Nissan Leaf til lading i Knarvik. Illustrasjonsfoto

Nissan Leaf til lading i Knarvik. Illustrasjonsfoto Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LesarbrevMin 8 år gamle sønn og jeg skal for første gang prøve å kjøre vår el bil, Nissan Leaf, fra Bergen til Stavanger. Gutten smiler på første båt (Halhjem). Alt vel så langt. Vi planlegger å lade på Stord/Heiane, rett ved McDonalds. I tillegg er det en Fortum stasjon, og her kan jeg lade gratis. Perfekt. «El bil er jammen ikke verst», tenker jeg.

Men det skal vise seg at el bil ikke er så kjekt likevel, med mindre man har Tesla eller en bil med lang rekkevidde. Ladebrikken virker ikke. Etter 5 minutter må jeg ringe sentralen, som er i Sverige. De restarter hele ladepumpen. Nye 5 minutt. Prøver igjen. Fremdeles ingen lading. Ringer igjen, og ny svenske. Til slutt spør han hvor lenge jeg skal lade. Motvillig gir han meg 20 minutter som han fjernkobler.

Nevnte jeg at det pissregnet?

Med 70% batteri og et par burgere innabords lister jeg meg av gårde vel vitende om at jeg må lade igjen i Aksdal.

I Aksdal er det selvsagt ladekø. Jaja, tenker jeg. 20 minutter pluss min egen ladetid. Etter 20 minutter kjører en av bilene. Jeg går frem og tar i pumpen og en morsk kar kremter: «Ikke prøv deg!»

«Hva?», sier jeg. «Køen går der borte», svarer han. Jeg kikker til venstre, hvor det står 4 el biler og venter. Jeg holder på å klikke, og dieselfråden står ut av kjeften min. Nevnte jeg at det pissregnet?

Mens jeg venter på at batteriet skal passere 80% ser jeg bort på Teslaladerne, 8 i tallet, og bare 1 Tesla som lader. En Tesla X med sånne dødskule batman-dører. Og i dag er de kulere og mer fristende enn noensinne. Jeg vil ha Tesla. Nå. Eller diesel eller blybensin, helst 98.

Over 7 timer etter start kan jeg endelig parkere i garasjeanlegget til mine foreldre.

Etter en koselig helg i Stavanger, står jeg og min sønn relativt tidlig opp på søndagen, fordi vi vet at dette kan ta tid, basert på fredagens erfaringer.

Vi har ladet i garasjeanlegget til mine foreldre, slik at det står 100% på måleren, til tross for at en av naboene har nappet ut ladekabelen i løpet av natten. «Herremin, man kan ikke bare komme her og stjele strøm for 2-3 kr? Felleskostnadene er høye nok som de er!»

Vi kommer oss raskt og fint til første ferge, og dessverre så rekker vi den akkurat ikke, slik at vi må vente 30 minutter. Heldigvis har jeg fylt opp tålmodigheten til maks før avreise. Etter båten går det strake vegen mot Aksdal der det var lang kø på fredag. Jeg gruer meg til 1 time der i kø, men hva ser jeg? En ledig plass. Svupp inn og klasj inn med laderen, duppedidupp på betalingsappen, og klakk sier det i bilen. Det lyser blått. Den lader. For en glede, og så uten ventetid.

Med et fornøyd smil ser jeg bort på Teslaladerne, og der står det, som før, 1 model X og lader. Det kommer akkurat en ny model X mens jeg ser bort. Jeg tenker jeg kan slå ihjel litt tid med å plage "stakkaren" med litt ladesnakk og grov misunnelse. Plutselig hever bakdøren seg opp, akkurat som i en Star Wars film. Jeg gliser fra øre til øre og må tørke slevet fra den misunnelige Leaf-kjeften min. Lurer på hvilken heldiggris som stiger ut. Men hva ser jeg når døren har kommet til topps? En slik liten rottebikkje som Paris Hilton har komme hoppende ut. Og samtidig kommer det en fin fru ut av førerdøren med et garantert skamdyrt skjal blafrende rundt halsen. Hun fester hundebåndet på det lille nurket og snur seg og går rett imot meg. Bak henne lukker alle dører seg fint ned av seg selv. Jeg klarer ikke å få ut et ord, og enda mindre har jeg lyst til å snakke om lading og batterikapasitet. Jeg sniker meg bort til bilen og beundrer den, men prøver å ikke virke for interessert. Jeg er neppe kledd for anledningen i min slitte fleece-genser, og ikke har jeg med katten heller.

Plutselig åpner bakdøren til den andre Teslaen seg. Jeg titter inn, men ingen folk der. Jeg snur meg rundt, og holder på å gå i bakken. En ny fin fru kommer imot bilen med fjernkontroll-nøkkel i den ene hånden, og selvsagt et hundebånd i den andre. Ingen Chiauauauau (eller hva den nå heter), men en liten hvit puddel på størrelse med katten vår. Jeg blir målløs, og det er et paradoks i seg selv, noe alle som kjenner meg kan bekrefte. Er småbikkjer blitt en del av ekstrautstyret til Tesla?

Jeg lusker tilbake til Leafen min mens jeg småler. 80% batteri! Underholdende lading dette her. Jeg kommer inn i bilen til min smilende sønn. Skal til å kjøre, da jeg ser at sjokomelken står opp ned i baksetet. «Arrgh!». «Jeg trodde jeg satt den rett vei, pappa!». «Slapp av, sånt som skjer», sier jeg. «Hvorfor skjer det alltid meg?», sier han? «Slapp av, sånt som skjer, ikke bare deg». Jeg har fortsatt litt kapasitet i tålmodighetssekken min.

Egentlig har jeg nå nok batteri til Os, men ikke hvis man er litt angstfull, noe jeg er. Jeg kjører innom Heiane på Stord. Der er det selvsagt kø, men til min forundring går han foran meg etter 3 minutter. «Virker ikke», freser han, og kjører. Jeg venter på tur på den andre pumpen. Hun som lader forteller at det er ledige ladere 200 meter nede i veien. Jeg hiver meg av gårde, men der er det ikke ledig. «Arrgh!». Kjører tilbake og heldigvis er det ikke kommet andre til. Etter 5 minutter er det min tur. Tester ladebrikken, og som på fredag virker den ikke. Jeg gidder ikke mer, og sender sms, den dyreste lademåten, og selvsagt virker dette. Mens jeg venter, ringer jeg mine "venner" i Sverige (venn nr.3) som igjen kan bekrefte at alt er i orden med brikken min. Jeg har til og med kr 9 786 tilgode å lade for (kr 10 000 i gave da jeg kjøpte bilen). «Vel, hvorfor virker den da ikke», spør jeg? «Det var tråkigt», svarer han. «Tyvärr er det inte nåt vi kan gjøra. Men ring gjerne attät neste gong du får nät problem», sier han. For en grei svenske, tenker jeg ironisk.

Herfra har jeg nok batteri til å komme meg helt hjem. Jeg perser på 6 timer og 40 minutter.

Og for å avkrefte et rykte: El biler er ikke så stille som du tror, og det er ofte at du hører de brummer. Og da snakker jeg ikke om motoren, men han stakkaren som sitter foran rattet og hyler og jamrer seg: Neeeei, ladekø igjen!!!!!!!

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags