Det brenner et blått lys for nynorsk i Midt- og Nordhordland

Artikkelen er over 7 år gammel

Nynorsk har hatt kontinuerlig tilbakegang i skolen i over 70 år, intet tyder på at denne trend vil snu.

DEL

13. juli 2013 har Nordhordland en stor oppslått artikkel om den sterke tilbakegang for nynorsk som opplæringsspråk i grunnskolen i Meland og Lindås.

LES OGSÅ: Nynorsken tapar for bokmål i Nordhordland

Leder i Meland mållag, Haakon Aase peker på den store tilflytting til kommunen som årsak til dette. Det er imidlertid bare en del av forklaringen på tilbakegangen. Også barn av foreldre, hvis familie har bodd i kommunen i generasjoner, går i stadig økende grad over til bokmål, når de selv kan velge, dvs. på ungdomstrinnet og på videregående skole. Dette faktum bekreftes av flere undersøkelser, bl.a. den såkalte Valdresundersøkelsen som ble utført på oppdrag av Noregs Mållag. Denne viste at 75 % av nynorskelevene gikk over til bokmål på videregående skole, og at det knapt var forskjell på elever som var barn av tilflyttere, og de som var barn av ”innfødte”.

Som opplyst i NH var bokmålsprosenten i Meland siste skoleår 23,8 %. Ser vi imidlertid isolert på kun ungdomstrinnet dvs. 8-10 klasse, er bokmålsprosenten oppe i 31,6 %. Artikkelen i NH omtaler kun tallene fra grunnskolen.

Det store frafall av nynorskelever skjer imidlertid på videregående skole. Jeg har ikke tallene for de enkelte videregående skoler i Hordaland. Derimot har jeg tallene for hele Hordaland i 2012. Kun 21, 5 % av elevene på videregående skoler i Hordaland valgte nynorsk som hovedmål, ned fra 39,2 % i grunnskolen. På landsbasis er nynorskprosenten helt nede i 6,4.

Også statistikken fra Forsvarets vernepliktsverk bekrefter den kraftige nynorsknedgang. Siste statistikk, som omfatter alle ungdommer, både jenter og gutter, født 1994, viser at hele 80 % av ungdommen i Meland kommune valgte bokmål som sin målform. For Lindås var bokmålsprosenten 65, 6.

LES OGSÅ: – Dette er ein tung dag for tungt avhengige sidemålsbrukarar

NH har intervjuet språkdirektør Arnfinn Vonen. Han forsøker å bagatellisere den sterke tilbakegang for nynorsk. ”Motstandsdyktigheita til nynorsk viser seg ofte å vera større enn ein trur”, sier han, og viser til vekstkommunen Askøy, hvor målfolket har vunnet to skolemålsavstemninger i de senere år. (Fauskanger og Træet, som begge ligger helt nord på Askøy). Det Vonen imidlertid bevisst unnlater å fortelle, er at det som en følge av disse avstemninger er opprettet et stort antall parallellklasser på bokmål, slik at det i dag er et stort flertall av bokmålselever på begge skoler.

På Fauskanger 71,3 % bokmål, på Træet 68,2 % bokmål. Nynorskandelen i grunnskolen i Askøy er på 10 år blitt redusert fra 7,4 % til 2,5 %. Ingen annen kommune i Hordaland, enn si i hele landet, har hatt en prosentvis sterkere nedgang i nynorskelever enn Askøy kommune.

Språkdirektør Vonen kunne ikke funnet et dårligere eksempel på ”motstandsdyktigheita til nynorsk”enn Askøy kommune.

LES OGSÅ: Nynorskpolitikk for det 21. hundreåret

Nynorskforkjempere har vanskelig å ta inn over seg den faktiske språksituasjon, og håper i det lengste at utviklingen vil snu. Nynorsk har imidlertid hatt kontinuerlig tilbakegang i skolen i over 70 år, intet tyder på at denne trend vil snu. Etter alle solemerker vil utviklingen bare akselerere. Målfolk gjentar til stadighet hvor viktig det er med språklig mangfold. Avisen Vestnytt som er lokalavis for Sund, Fjell og Øygarden, har tatt konsekvensen av den endrede språksituasjon i området, og redigeres i dag både på nynorsk og bokmål. Lokalavisene Nordhordland og Strilen derimot redigeres fremdeles på 100 % nynorsk, som om intet er skjedd.

For Bokmålsforbundet

Arve Waage

viseformann

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags