Gå til sidens hovedinnhold

Laber oppslutning for kommuneavstemninger

Artikkelen er over 5 år gammel

Oslo (NTB-Mette Estep): Denne uken kan innbyggere i 54 kommuner stemme over ulike alternativer for kommunesammenslåing. Så langt har oppslutningen vært varierende.

Fram til tirsdag denne uken har det vært avholdt 53 kommuneavstemninger om sammenslåing med andre kommuner, der omtrent halvparten som stemmer, er imot sammenslåing og halvparten for. Flere steder er det kun få stemmer som skiller mellom ja- og nei-siden. Men hvor representative blir avstemningene når knapt halvparten benytter stemmeretten sin?

– Ved folkeavstemningene til nå i 2016 er snittet 49 prosent oppslutning, men det er store forskjeller, fra Stord (18,7) til Jølster (73,3). Snittet ved kommune- og fylkestingsvalget i 2015 var på 60 prosent, så det er tydelig lavere enn det, sier kommunikasjonssjef Dan-Erik Aggvin i Distriktssenteret til NTB.

Valgdeltakelse ved stortingsvalg ligger tradisjonelt enda høyere og var på nærmere 79 prosent i 2013.

LES OGSÅ: Løgn frå Frank Aarebrot

Stor forskjell

Ved tradisjonelle valg har man pekt på manglende politisk interesse og kunnskap og en del latskap som årsakene til hjemmesitting. Det er ikke nødvendigvis det som er årsaken ved avstemningene omkommunesammenslåinger:

– Vi ser at det er stor forskjell på hvordan debatten og informasjonen har vært i forkant. Foreløpig har vi ikke gått dypere inn i de tallene for å finne sammenhenger, sier Aggvin.

Fakta om kommunesammenslåing

* Kommunereformen innebærer omfattende sammenslåinger av dagens 428 kommuner innen 2017.

* Kommunene har frist på seg til 1. juli 2016 med å fatte vedtak om frivillig sammenslåing.

* Kommuner som ikke vil slå seg sammen, risikerer å bli tvangssammenslått eller bli pålagt å samarbeide med andre. Det er Stortinget som tar de endelige beslutningene om dette, basert på regionale hensyn.

* Stortingets behandling skjer etter at regjeringen har lagt fram en proposisjon om en helhetlig kommunestruktur for Stortinget våren 2017.

* Hele reformen skal være på plass innen 1. januar 2020.

* Med de 13 kommune i Møre og Romsdal der velgerne gikk til urnene torsdag 19. mai, har det vært 66 avstemninger. I 41 kommuner er det avstemninger fram til 23. mai, mens ytterligere 55 kommuner avholder avstemning fram til fristen utløper 30. juni. Totalt dreier det seg om 162 kommuner.

* I Nordhordland skal innbyggerene i Meland, Austrheim, Gulen og Masfjorden stemme

* Valgoppslutningen varierer så langt fra under 20 prosent til opp mot 75 prosent av de stemmeberettigede. (Kilde: NTB, Distriktssenteret) (©NTB)

De største kommunene har ikke hatt folkeavstemninger. Det er ikke tydelige mønster i resultatene fra små og mellomstore kommuner.

LES OGSÅ: Ikjefjord vil til Gulen og Masfjorden – Høyangerpolitikarar rasar

Betydning

Aggvin forteller at vi per definisjon bare har rådgivende folkeavstemninger i Norge. Derfor er det opp til politikerne rundt omkring om de vil følge resultatet av avstemningene. Han ønsker ikke å spekulere på om det kan virke demotiverende på folk at valgutfallet ikke nødvendigvis blir fulgt opp av de folkevalgte.

Folkeavstemninger i Norge har blitt brukt på mange vis, og selv om det er tradisjon for å lytte til folket, forutsetter det at de vet hva de har å velge mellom. Det krever klare valg og informasjon:

– Et vell av valgalternativer og debatt i hurtigtogsfart svekker legitimiteten til mange av folkeavstemningene i kommunereformen, slo Kommunal Rapportfast i en kronikk i forrige uke.

– Forvirring om alternativene bidrar til at folk sitter hjemme. Lokalpolitikerne må også ta ansvar for at de ikke har klart å engasjere folk i en debatt om kommunens framtid. Mange har fått det for travelt på slutten til å informere og debattere, skriver journalist Jan Inge Krossli.

LES OGSÅ: Gulen kan klare seg som eigen kommune

Virkemidler

Kommunereformen og reduksjon av antall kommuner i Norge har vært svært viktig for regjeringen. De er blitt lansert flere virkemidler for å friste kommuner til frivillig sammenslåing før fristen 30. juni.

I revidert nasjonalbudsjett er Høyre, Frp, Venstre og KrF enige om å øke tilskuddet fra 50 til 150 millioner til vei og IKT til kommuner som slår seg sammen.

Fakta om folkeavstemninger om kommunesammenslåing

Møre og Romsdal

* Nesset: 49 prosent ja til å slå seg sammen med Sunndal. 41 prosent ja til å slå seg sammen med flest mulig kommuner i Romsdal. Valgdeltakelsen var på 60,6 prosent.

* Surnadal: 61 prosent ja til sammenslåing med Halsa og Rindal. Valgdeltakelse 32,5 prosent.

* Sunndal: 77 prosent nei til sammenslåing med Nesset. Valgdeltakelse 51,7 prosent

* Aure: 76 prosent nei til sammenslåing. Valgdeltakelse 55,2 prosent.

* Halsa: 45 prosent ja til sammenslåing med Aure, Snillfjord og Hemne. Valgdeltakelse 60,8 prosent.

* Tingvoll: 71 prosent nei til sammenslåing med andre. Valgdeltakelse 46,6 prosent.

* Averøy: 61,5 prosent nei til sammenslåing. Valgdeltakelse 56,1 prosent.

* Eide: 35 prosent ja til sammenslåing med Fræna og Averøy. 32 prosent for å forbli egen kommune. Valgdeltakelse 45,8 prosent.

* Fræna: 44 prosent ja til å slå kommunen sammen med Eide. 24 prosent vil også inkludere Averøy. Valgdeltakelse 37 prosent.

* Vestnes: 59 prosent nei til sammenslåing med Rauma. Valgdeltakelse 36,8 prosent.

* Rauma: 83 prosent nei til sammenslåing med Vestnes. Valgdeltakelse 54,5 prosent.

* Aukra: 73 prosent nei til sammenslåing med Midsund. Valgdeltakelse 45,4 prosent.

* Midsund: 75 prosent til sammenslåing med Aukra. Valgdeltakelse 56,5 prosent.

* Vanylven: 61 prosent ja til kommunesammenslåing. Valgdeltakelse 63 prosent.

* Molde: Har ikke hatt folkeavstemning, men innbyggerundersøkelse viser 71 prosent ja til storkommune med Molde og en eller flere av sju nabokommuner, Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund, Nesset og Rauma. Moldenserne vil først og fremst slå seg sammen med Fræna og Aukra.

Sogn og Fjordane

* Vågsøy: 56 prosent ja til sammenslåing med Selje og Vanylven. Valgdeltakelse 25,3 prosent

* Selje: 57 prosent nei til sammenslåing med Vanylven og Selje. 71 prosent ja til å bli i Sogn og Fjordane, 24 prosent vil til Møre og Romsdal. Valgdeltakelse 42,5 prosent.

Hordaland

* Stord: 67 prosent ja til sammenslåing med Fitjar. Valgdeltakelse 18,7 prosent.

* Fitjar: 79 prosent nei til sammenslåing med Stord. Valgdeltakelse 68 prosent.

* Vaksdal: folkeavstemning 30. mai om sammenslåing med Bergen, Osterøy og Samnanger.

Rogaland

* Hå: 74 prosent nei til sammenslåing med Klepp og Time. Valgdeltakelsen 59,3 prosent.

* Klepp: 73 prosent nei til sammenslåing med Hå og Time. Valgdeltakelse 55 prosent.

*Time: 56 prosent ja til sammenslåing med Klepp og Hå. Valgdeltakelsen 53 prosent.

Sør-Trøndelag

* Hemne: 85 prosent ja til sammenslåing med Aure, Halsa og Snillfjord. 98,5 prosent ja til å forbli i Sør-Trøndelag, 1,5 prosent ville til Møre og Romsdal. Valgdeltakelse 29,1 prosent.

* Klæbu: 67,3 prosent ja til sammenslåing med Trondheim. Valgdeltakelse 56 prosent.

Akershus

* Rælingen: 85 prosent nei til sammenslåing. Valgdeltakelse 26,5 prosent.

* Hurum: 63,7 prosent ja til sammenslåing med Asker og Røyken. Valgdeltakelse 36,7 prosent.

(Kilde: Kommunal Rapport, kommunale hjemmesider) (©NTB)

 

Regjeringspartiene har alt fått med seg Venstre på et forslag der småkommuner i sentrale strøk som nekter å slå seg sammen med naboen, vil få merke det. I dag får alle kommuner et basistilskudd på drøyt 13 millioner kroner. For dem som velger å stå alene, foreslås summen halvert, med unntak for avsidesliggende kommuner med særlige utfordringer.

Det er også foreslått en pott på 200 millioner kroner i året som går til sammenslåtte kommuner som blir tyngdepunkt i sin region. Arbeiderpartiet og Senterpartiet er skuffet:

– Her har regjeringen fått gjennomslag for at kommuner som ikke gjør som regjeringen vil, fortsatt skal bli straffet økonomisk. Det er ikke frivillighet, uttalte Helga Pedersen, Aps kommunepolitisk talskvinne. (©NTB)

LES OGSÅ: Her vil dei fleste politikarane slå seg saman med naboen

Kommentarer til denne saken