Både målt i talet meldingar til politiet, forenkla førelegg og kontrollar var det fotoboksen i Rælingstunnelen ved Lillestrøm på riksveg 159 som i 2018 tok flest aggressive trafikantar. Denne fotoboksen sanka inn heile 11,6 millionar kroner i fjor.

På andre- og tredjeplass følgjer fotoboksen på E18 ved Svartskog mot Oslo og boksen på riksveg 4 ved Åneby i Nittedal. Desse sto for henhaldsvis 7,5 millionar og 6,5 millionar kroner.

– Det viser at dette er strekningar med mykje trafikk der trafikantane held høg fart. Det er berre dei som køyrer for fort som blir registrert, seier Vivi-Ann Haukås, som leiar Utrykningspolitiet sitt senter for automatisk trafikkontroll (ATK), til NTB.

På fjerde- og femteplass kjem ein fotoboks i sørgåande retning i Fløyfjelltunnelen på E39 i Hordaland og ein fotoboks på riksveg 3 ved Øksna i Hedmark. Etter å ha blitt tatt i desse fotoboksane, betalte norske råkøyrarar rundt 4 millionar kroner per fotoboks i bøter.

Totalt er det 448 fotoboksar i Noreg, ifølgje Statens vegvesen sitt vegkart.

Verkar ofte ikkje

Dei siste fem åra har heile 930 millionar køyretøy passert landet sine fotoboksar. I fjor mista 737 personar lappen etter å ha blitt tatt i fotoboks.

Mange fotoboksar er imidlertid ute av drift i lange periodar. Blant dei 25 fotoboksene der flest bilistar vart tatt i 2018, strekk driftstida seg fra rundt 7.500 til under 1.000 timar.

– På generelt grunnlag vil det vere noko vedlikehald av fotobokser. Men det kan også vere bevisst at fotoboksar fleire stader ikkje er i bruk, seier Haukås.

– Kva er bakgrunnen for at dei ikkje er i bruk?

– Det vil eg ikkje sei noko om, seier ho.

Mange henlagte saker

Det vart innbetalt over 196 millionar kroner i bøter frå fotoboksar i 2018, noko som er ein nedgang frå 246 millionar i 2017.

Statens vegvesen oppgir at dei i 2018 knipsa 143.700 bilder av sjåfører som hadde for høg fart. Tal frå politiet viser at 64.000 av sakene endte utan oppklaring i fjor. Haukås forklarar at det er fleire årsaker til dette.

– Ein årsak kan vere utrykkingskøyretøy som blir registrert i ein fotoboks, men seinare etterkontrollert og henlagt som lovleg eller ikkje straffbart forhold. Det kan også skyldast at kriteria for å bøtelegge ikkje er til stades, for eksempel grunna av teknisk feil ved måling eller at vi ikkje klarar å identifisere føraren. Det kan også i marginale tilfelle skyldast utanlandske køyretøy, seier ho.

Finst på ulykkesstrekningar

Statens vegvesen har ansvaret for fotoboksane. Bilda som blir tatt når ein førar køyrer for fort, blir oversendt politiet, som har ansvaret for straffeforfølgning.

– Fotoboksane er berre sett opp på dei strekningane der det har vore alvorlege ulykker og høg fart. Intensjonen er å senke farten og redusere talet på skadde og drepte i trafikken, seier Haukås.

Ho slår fast at når farten blir redusert, blir talet trafikkulykker også redusert, og skadenivået på eventuelle ulykker blir også mindre.

Seniorrådgivar Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk skildrar fotoboksar som eit veldig effektivt tiltak for trafikktryggleiken.

– Det har vist ein reduksjon i trafikkulykker på nærmare femti prosent, og det er enkelt og rimeleg, seier han.

(©NTB)