Demokratiets tilstand i Alver kommune

Her diskuterer Alver-politikarane korona-tiltak i eit ekstraordinært digitalt kommunestyremøte 23. november. Lone Møller meiner møtet bar preg av lite reell debatt og er kritisk til korleis avgjerdene blir fatta i Alver kommune.

Her diskuterer Alver-politikarane korona-tiltak i eit ekstraordinært digitalt kommunestyremøte 23. november. Lone Møller meiner møtet bar preg av lite reell debatt og er kritisk til korleis avgjerdene blir fatta i Alver kommune. Foto:

Av
DEL

MeiningarDette er eit debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.Den 23. november var det ekstraordinært kommunestyremøte om korona-situasjonen i Alver kommune. Den 26. november var det ordinært kommunestyremøte, og den 17. desember skal kommunestyret behandle og vedta budsjettet for 2021.

Begge de to første møtene var digitale, og det tredje blir vel også det. Det ekstraordinære møtet varte fire timer, det ordinære åtte timer med få og korte pauser og flere utsatte saker. Budsjettmøtet var berammet til 1. oktober, men ble utsatt til desember fordi rådmannen trengte mer tid til saksforberedelsene.

Bekymret over beslutningsprosessene

Jeg har en god stund nå været bekymret for kvaliteten på de politiske beslutningsprosessene i Alver kommune, og vil ta det ekstraordinære korona-møtet som eksempel:

Kommunestyret i Alver kommune er en rådsforsamling som består av 47 representanter, som utpekes ved folkeavstemning og som sitter fire år om gangen.

Rådsforsamlingen er det øverste besluttende organ i demokratiet. Dens oppgave er å bestemme hvordan et gitt geografisk område skal driftes, eks. Alver kommune. Idealet (eller absolutt krav om man vil) er at rådet skal ta kloke valg på vegne av oss alle, noe som er betinget av at det foregår en åpen og ærlig diskusjon om all kjent informasjon om en sak og alle foreliggende alternativer til løsning av denne saken, og at alt er godt gjennomarbeidet og klart formulert og fremlagt i god nok tid til at alle kan nå å sette seg inn i det og gjøre seg opp en mening.

Mest «takk for ordet»

Debatten på korona-møtet utspant seg stort sett som følger:

Sakspapirene kom få minutter før møtestart og besto av et fremlegg til vedtak av en lokal korona-forskrift som var stort sett identisk med den forskriften som hadde været gjeldende de forrige 14 dagene, og som var igangsatt av formannskap og lokalt kriseteam. Og som forøvrig var en blåkopi av bergensforskriften. (Til opplysning så består lokalt kriseteam av 11 ledende byråkrater, ordfører, varaordfører og kommuneoverlege i Alver kommune).

Rådmannen kom med en muntlig begrunnelse for å vedta dette fremlegget, som hovedsaklig gikk ut på å unngå å overbelaste helsevesenet og at de øvrige omegnskommuner til Bergen hadde vedtatt å gjøre det samme.

Det var kun et par få representanter, og stort sett de samme, som tok ordet i debatten. De brukte 1/3 av taletiden sin på å takke for ordet, forrige taler og for seg, og resten av tiden på å si seg enig i fremlegget og begrunnelsen, samt til å beklage at det er nødvendig med slike «inngripende» tiltak i folks privatliv.

Bare to motforestillinger

Det kom to motforestillinger: Den ene pekte på at Alver kommune er definert som et eget bo-og arbeidsmarkedsområde, og at kommunestyret derfor ikke bare burde kopiere Bergens-forskriften, men utarbeide sin egen. Den anden reiste tvil om tiltakene i forskriften er forholdsmessige i forhold til smittesituasjonen i kommunen og regionen vår. Ingen av disse kom til debatt.

Det ble dessuten reist spørsmål om kommuneoverlegen var til stede og kunne gi en helsefaglig vurdering av smittesituasjonen. Men hun var åpenbart sykemeldt, og ingen hadde tenkt på å kalle inn hennes vara.

Et spørsmål som burde ha opptatt kommunestyrerepresentantene i en debatt om korona-situasjonen, men som ikke ble reist, er de strukturdrivende følgevirkninger av statens korona-kompensasjonsordninger: Hvor mange lokale småskalabedrifter sliter eller trues av konkurs? Og hva kan vi gjøre for å hjelpe de?

Avtalt spill

Det lå altså ingen eksplisitt helsefaglig, og slett ingen økonomifaglig vurdering til grunn for den beslutning som ble fattet enstemmig på kommunestyremøtet den 23. nov., om å forlenge den eksisterende forskrift i 14 dager og så i øvrig overlate til formannskap og lokalt kriseteam å forlenge og/eller åpne opp igjen etter eget skjønn. Vi må derfor (dessverre) konkludere med at dette vedtaket er basert mer på synsing, enn på fakta. (Til opplysning så gjelder denne fullmakten til neste ordinære kommunestyremøte som er i februar, 2021).

Det kan jo godt være at det har foregått noe på «bakrommet», og det har det helt sikkert. Men det er nettopp derfor uroen melder seg: Dette handler for så vidt ikke om korona, det handler om den måten politiske beslutninger fattes på i Alver kommune. Og det er jo en kjent sak at i det knappe året kommunen har eksistert, har møtepapirene kommet i siste liten, utfallet av debatten har vært avtalt av de såkalte «samarbeidspartiene» på forhånd og ingen alternative forslag har hatt nubbesjans til å vinne frem.

Legges all kjent informasjon åpent frem?

Dermed trenger det seg på noen spørsmål til kvaliteten på de politiske prosessene i kommunen: Tar kommunestyret valg som gavner oss alle, eller kun noen få, hvem? Er sakene godt nok opplyst før det treffes beslutning? Legges all kjent informasjon åpent frem, eller presenteres politikere (og offentlighet) for selektiv informasjon? Fins det skjulte agendaer?

Det blir også betimelig å spørre hvilken oppgave rådsforsamlingen egentlig er tiltenkt i den nye storkommunen, Alver? Hvis det er meningen den skal ta kloke valg på vegne av os alle, så må kunnskapsgrunnlaget frem i lyset og beslutningsprosessen åpnes opp. Hvis den skal være et ekkokammer for beslutninger fattet av en håndfull folk i et lukket rom, så er det bare å kjøre løs som begynt.

Det skal bli spennende å følge budsjettforhandlingene den 17. desember.

Grindheim 8. des. 2020,

Lone Møller

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken