U-båten ved Fedje – nok en statlig farse

Einar Ebbesen meiner ubåten U-864 utanfor Fedje har blitt ein statleg farse.

Einar Ebbesen meiner ubåten U-864 utanfor Fedje har blitt ein statleg farse. Foto:

Av
DEL

MeiningarI Bergensavisen 4. desember kan vi lese at Kystverket har konkludert med at U-båten ved Fedje ikke bør heves. Ubåten bør dekkes til med en fylling av grus og sand, mener Kystverket som også i en tidligere utredning kom fram til samme konklusjon.

Jeg kontaktet Kystverkets saksbehandler, Hans Petter Mortensholm, og spurte om han virkelig mente denne anbefalingen og at tildekking av ubåten med grus og stein var tilfredsstillende, eller om det var et bestilt forslag fra departementet. Han svarte at nei, det var ikke et bestilt forslag fra departementet. De hadde foretatt en rangering av de forskjellige alternativer og funnet ut at det mest gunstige var tildekking, en tildekking som i alle fall måtte gjøres da det allerede var lekket ut noe kvikksølv.

Det var med undring jeg hørte hans begrunnelse. Jeg ga uttrykk for at for meg var det kun et alternativ, nemlig å heve u-båten, tildekking ville aldri hindre kvikksølvet i å lekke ut, noe også han burde vite. Han svarte at det var Stortinget som nå skulle bestemme hva som videre skulle skje. Jeg ga uttrykk for at det var skremmende hvis Stortinget skulle bestemme, da jeg betvilte at noen der hadde kunnskap om heving av vrak, men håper at de vil bruke sunt folkevett og ikke følge anbefalingen fra Kystverket. Det er jo ganske utrolig at Kystverket i det hele tatt kan komme med en slik anbefaling, og det i disse tider hvor miljø er på agendaen verden over.

Hva er Kystverkets oppgaver?

Kystverket er en nasjonal etat for kystforvaltning, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensing.

Kystverket driver forebyggende arbeid og reduserer skadeeffektene ved akutt forurensing.

Når Kystverket er pålagt slike oppgaver, er det oppsiktsvekkende at de kan anbefale tildekking av u-båten som utgjør den største trusselen på marint miljø. Om bord er det 67 tonn kvikksølv, og en regner med at det lekker ut ca. 4 kilo hvert år. Det høres kanskje ikke så mye ut, men tar vi i betraktning at det årlige utslippet i Nordsjøen er 140 kilo, så forstår alle at 67 000 kilo har et skremmende omfang.

Kystverket har tidligere konkludert med at heving av vraket er både teknisk og økonomisk mulig og det eneste sikre alternativet med tanke på forurensing på lang sikt. Minussiden er at det vil bli langt dyrere å heve vraket, nærmere en milliard kroner, men økonomi må ikke være styrende i en så alvorlig sak – spesielt ikke hvis vi skal være en miljønasjon som profilerer ren mat. Som sammenligning er en milliard ikke mer enn hva senketunnelen under Opraen i Oslo kostet.

Det sentrale nå må være å få hevet vraket så fort som mulig, men jeg frykter de styrende lider av handlingslammelse og vil heller be om nye utredninger. Det er brukt over hundre millioner på slike utredninger, og man kan jo undres hva som ikke er utredet for en slik sum. Men – det er god butikk for de som utreder. Erfaringsmessig har det vist seg når det gjelder U-båten ved Fedje og Stad Skipstunnel at på det stadium hvor en nærmer seg tidspunktet for beslutning, kan de som vil trenere bruke sitt siste våpen: alternative beregningsmodeller, osv. Hensikten er selvsagt å sende prosessen tilbake slik at endelig beslutning kan utsettes ytterligere. Det kan knapt tolkes som annet enn trenering når nå Stortinget skal til med nye vurderinger. At løfter fra sentrale politikere ikke er troverdige kan en trygt si med referanse til da fiskeriminister Helga Pedersen i valgåret 2009 sa at regjeringen hadde vedtatt å heve ubåten.

Men klarer man å holde prosessen i gang lenge nok, som jeg har nevnt i flere tidligere leserinnlegg, blir det kanskje unødvendig med heving av ubåtvraket; kvikksølvet har fortsatt på egen hånd – ut i havet og inn i næringskjeden.

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags