Bakeristenginga: Coop leker med sannheten for å rettferdiggjøre nesten 70 permitteringer

KLAR BESKJED: Permitterte tilsette møtte opp på bakeriet for å seia til konsernsjefen i Coop kva dei meiner om situasjonen i Goman Rognaldsen. Blant dei, i midten, står også Austrheim-ordførar Per Lerøy.

KLAR BESKJED: Permitterte tilsette møtte opp på bakeriet for å seia til konsernsjefen i Coop kva dei meiner om situasjonen i Goman Rognaldsen. Blant dei, i midten, står også Austrheim-ordførar Per Lerøy. Foto:

Av
DEL

MeiningarKommunikasjonsdirektør i Coop Bjørn Takle Friis sine siste uttalelser i media får mange av oss ansatte ved Goman Rognaldsen til å reagere sterkt. Gitt den sterke medieomtalen av saken ønsker mange av oss å kommentere enkelte påstander fra Coop i media.

Onsdag 9. Januar ble nesten samtlige ansatte i Coop-bakeriet Goman Rognaldsen permittert, stikk i strid med lovnader fra Coop.

Bjørn Takle Friis velger like etter å kommentere til media at Coop har holdt sine løfter til oss ansatte. Friis uttalte: «Eg sa at uavhengig av kor lang tid det tek før me finn ei løysing på denne situasjonen, om det tek ei veke, tre veker, seks veker eller seks månader vil me sørga for at dei tilsette får løn i den perioden mens me finn løysingar. Det har me halde, dei tilsette har fått full løn i heile den perioden me har vore inne i. No har me kome fram til eit punkt der styret i Goman Rognaldsen har bestemt permitteringar, det er fyrste del i ei løysing i kva me skal gjera vidare.»

Det er bare en hake ved denne historien, og det er at samme Friis var overtydelig på at permittering IKKE var en del av en løsning. Flere ganger den dagen gjentok han at ingen skulle permitteres, og lovnaden om full lønn gjaldt så lenge situasjonen ved bakeriet var uavklart.

Om Friis nå må si en annen historie høyt for å sove bedre om natten for sine åpenbare løgner vil vi ikke spekulere i, men vi sliter med å forstå hvorfor Coop nå går tilbake på dette.

Vi er voksne mennesker, og alle forstår at en bedrift som er midlertidig stengt ikke kan ha folk i jobb. Permitteringer eller i verste fall oppsigelse er da vanligvis løsningen. Grunnen til at vi likevel reagerer så sterkt er at Coop så ettertrykkelig lovet oss at permittering ikke var et alternativ - det var full lønn frem til man hadde løsningen klar på hvorvidt man skulle starte eller avvikle driften ved bakeriet. Begge alternativer skulle forløpe uten negative konsekvenser. Ved åpning av bakeriet var det i jobb igjen. Ved avvikling skulle man få tilbud om ny jobb. I mellomtiden: full lønn uansett om det tok en uke, tre uker, seks uker eller seks måneder å få en løsning på plass.

Flere av oss som skriver under på dette brevet tok opp dette på informasjonsmøtet hvor vi fikk varsel om permittering. Noen av oss, de som Friis beskriver som «fornøyde og løsningsorienterte», tok ikke ordet. Selv om Friis ser ut til å tro noe annet, betyr ikke det at vi ikke er kritisk fordi vi ikke tok ordet.

Våre kritiske kommentarer til hvordan Coop håndterer dette er av Coop avfeid som at «vi står nærme minoritetsaksjonærene». Coop tror altså ikke at vi evner å bekymre oss om egen fremtid og økonomi, og viser i aller høyeste grad hvor lite de bryr seg om de ansatte når våre bekymringer blir avfeid som lite konstruktive, og så og si beskylder oss for å konstruere kritikken fordi vi står personlig nærme en aksjonær som er i konflikt med Coop.

Videre kommenterer Coop via kommunikasjonsdirektøren åpent ut til media om sine egne ansatte, at vi er lite konstruktive og mer opptatt av å finne feil og syndebukker. Hadde det ikke vært for sakens alvorlighetsgrad hadde dette vært komisk. Hvem er det som siden slutten på oktober har benyttet enhver anledning i avisene til å peke på syndebukker? Coop, ved nevnte Bjørn Takle Friis.

Men okei, om Coop virkelig ønsker en løsning er de mer enn velkommen til å diskutere løsninger med oss ansatte slik at vi får tilbake det vi vil: en jobb å gå til. Faktum er likevel at Coop ikke har forsøkt å drøfte noe som helst med oss for å få på plass en løsning. I media høres det ut som de jobber med bakeriet enda for å få orden på det som måtte være av avvik. Sannheten er at Coop allerede 12. november hev ut eksterne anleggsarbeidere for å rette mangler, og ingen fremgang er gjort. Dette må med i historien når Friis sier at det «fremdeles gjenstår mye». Informasjonen fra Coop er også dårlig, noe som gjerne illustreres med at mulig permittering ikke engang var nevnt på agendaen for innkalling til møtet hvor vi ble varslet om permittering.

Vi føler at dette egentlig handler om en konflikt mellom aksjonærene, hvor Coop er villig til å gamble med arbeidsplasser for å få det som de vil. Dette bekrefter jo nesten Coop selv, når kommunikasjonsdirektør Friis sier beint ut til Avisa Nordhordland at det er uaktuelt å drive bakeriet med Larsen-familien. I våre øyne betyr det at vi ikke får arbeidsplassen tilbake før denne konflikten er løst.

Vi har de siste månedene blitt kjent med helt nye sider i Coop vi ikke var kjent med før. Håndteringen av de ansatte har vært under enhver kritikk. Vi har møtt en HR-avdeling som var mer opptatt av å lese papirer enn å snakke med ansatte. Vi har fått lovnader om lønn som brytes. Vi har måttet tåle å bli hånet av egen arbeidsgiver i avisen. Vi har tillitsvalgte som er mer opptatt av å pleie forholdet med ledelsen enn å gjøre en skikkelig innsats for arbeiderne. Og administerende direktør har vært totalt fraværende rent fysisk.

Vi ansatte har holdt oss unna media i håp om at situasjonen løser seg, men det går en grense på hvor mye vi kan tåle uten å gi et korrigert bilde av situasjonen. Dette handler ikke om vi støtter den lokale ledelsen eller Coop. Dette handler om situasjonen på arbeidsplassen vår, og uansett hvor mye Coop ønsker å distansere seg fra alt ansvar for det som har gått galt, så er det til syvende og sist Coop som eier flertallet av aksjene og tar alle avgjørelsene. Coop kan åpne bakeriet om de vil slik at vi har en jobb å gå til. De vil ikke. Da har de også ansvaret. Det må de leve med, og da må de også tåle å få kritikk uten å avfeie den som en konspirasjon fra «den ene leiren som er lite konstruktiv og bare opptatt av å kritisere»

46 ansatte hos bakeriet Goman Rognaldsen

Dette leserbrevet er signert av 46 av nærmere 70 ansatte. Av tidshensyn og tilgjengelighet har vi ikke rukket å konforere med alle ansatte. Det er derfor ikke nødvendigvis slik at de som ikke har signert er uenig. Disse har signert:

Rune Solberg, Adrian Muntean, Dan Sirbu, Mohammed al Musa, Braila Cristian, Corozel Ancuta, Darius Lewandowski, Elzbieta Fijalkowska, Kanyapak Sittimano, Sylvia Haugen, Gabi Timofte, Anja Dylik, Marius Baba, Marius Mitu, Artur Dziopa, Morgan Erichsen, Constantina Banea, Nicu Banea, Gabriela Vultur, Adrian Vultur, Vasilie Baciu, Piotr Dziopa, Cecilie Pedersen, Artur Tomasz Traskowski, Omar Malin, Muhudin Mohamed Muse, Frank Bogen, Katarzyna Iwona Poweska, Razvan Dimitru, Alexandra Folcut, Linn Kjeilen, Tadek Adamski, Hadhazi Gergely, Therese Birkeland, Claudiu Lactcu, Nello Odolean, Radu Irmia, Mohammed Nur, Hassan Jhmed Janqow, Lauren Susca, Ewelina Koziarska, Manu Popovici, Csiki Jeno, Roman Derda, Waldemar Zwolinski, Wojciech Zwolinski.

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags