Med ekstremuværene Cato, Dagmar og Emil friskt i minne, er det nå flere strømkunder som gremmes over tap i forbindelse med strømbrudd.
Under Dagmars herjinger i jula anslo Statnett at rundt 100.000 nordmenn mistet strømmen.
– Flere strømkunder kontakter oss fordi de er usikre på rettighetene sine, sier direktør for Forbrukerrådets forbrukerservice, Ingeborg Flønes, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Men forbrukere er godt vernet ved strømbrudd, og har flere rettigheter.
– Uteblir strømmen, vil du kunne ha rett på prisavslag. Dersom skinkesteika råtner i fryseren eller rørene slår sprekker, vil du i tillegg kunne ha krav på erstatning. Du vil også kunne få dekket egenandelen du har på forsikringen, sier Flønes.
- Les også: Miste hyttene, behaldt koppen
Når uhellet først er ute, og du oppdager at noe er feil med strømleveransen, råder hun å ta kontakt med strømselskapet innen rimelig tid. Og hva er rimelig tid? For prisavslag vil det aldri være kortere enn to måneder. Gjelder saken erstatning, må du sjekke hva som gjelder i nettleieavtalen du har inngått.
Hvis du har vanskeligheter med å komme til enighet med strømselskapet, bør du kontakte Elklagenemnda for hjelp. På nettsidene deres kan du finne vedtak fra tidligere klagesaker, som kan gi deg en pekepinn på om saken din stiller sterkt eller ikke.
Dette har du krav på
For kortere strømbrudd må tapet vurderes fra sak til sak, men for brudd som varer over 12 timer er det laget standardiserte satser for prisavslag:
* Kr 600 for avbrudd t.o.m. 24 timer.
* Kr 1.400 for avbrudd over 24 timer t.o.m. 48 timer.
* Kr 2.700 for avbrudd over 48 timer t.o.m. 72 timer.
* Kr 1.300 for hver nye påbegynte 24-timersperiode ut over 72 timer.
– Er strømleveransen for dårlig, slik at datamaskinen for eksempel kortslutter på grunn av skiftende spenning i nettet, gjelder ikke standardsatsene. Men du vil fortsatt kunne kreve prisavslag og erstatning etter det tapet du faktisk har hatt, avslutter Flønes. (ANB)