...
Bornholm er et eldorado for syklister. Her passerer elevene i femte klasse ved Brøndby Vester skole i København fiskerleiet Helligpeder på sykkelstien langs vestkysten av øya. Foto: Lars Rekaa, ANB

Sykkeløya i Østersjøen

Bornholm (ANB): Med en kystklinje på 158 kilometer, et bølgende landskap og kort vei mellom kroene, er den danske Østersjø-øya Bormholm som skapt for sykkelferie.

Publisert 21.06.2005 kl 09:29 Oppdatert 27.04.2011 kl 12:10

Tips ein venn på e-post:


Danske myndigheter jobber målrettet for å tilrettelegge landet for turister som ønsker å tråkke for egen kraft. Bornholm er intet unntak. Så langt omfatter sykkelveinettet 240 kilometer. Mye er asfaltert, resten er gode grusveier. For den som trenger reparasjon, er hjelpen aldri langt unna. Overnattingsstedene ligger tett, og det venter alltid en ny opplevelse rundt neste sving.

Den største fordelen med Bornholm er likevel at det er et komprimert stykke Danmark. Alt ligger innenfor rekkevidde av en sykkeltur: Middelalderruiner, endeløse sandstrender, Danmarks tredje største skog, kroer, kunsthåndverkere, kjøpesentre, dramatisk klippelandskap og båtturer til den idylliske festningsøya Christiansø.

Du trenger ikke bringe med deg egen doning, heller. Det er lett å finne fram til sykkelutleie på øya.

Satser på turisme

Fra gammelt av har Bornholm ligget som noe av et dansk bakevje i Østersjøen. Etter at bornholmerne frigjorde seg fra svenske okkupanter, fikk de stort sett stelle seg selv. Næringslivet besto av jordbruk og fiske. Jordbruksvarer og røkt fisk var det øyeboerne solgte til resten av Danmark.

De siste årene har fiskerinæringen i Østersjøen gått fra krise til krise, og i dag kjemper bornholmske bønder for å finne fram til særegne produkter fra øya si.

Mange av dem har også valgt å satse på reiseliv, selv om det innebærer at de skal tjene en årsinntekt på et knapt halvår. Til gjengjeld betyr det at tilbudet til besøkende er overveldende. Vil du ha et billig overnattingssted? Vil du bo fint og dyrt? Vil du kjøpe økologisk is? Vil du se kunsthåndverk bli til? Vil du lære om den særegne naturen? Vil du smake østersjølaks? Vil du drikke det lokale ølet Sweet Mary (gjett hvem det er oppkalt etter)? Vil du bade? Vil du se Danmarks flotteste foss? Vil du leke i en fornøyelsespark?

Bornholm er stedet.

Knutepunkt

Bornholm var lenge noe av det mest avsides man kunne tenke seg i Danmark. Først i 1866 ble «Dampskibsselskabet paa Bornholm af 1866 A/S» stiftet. Da ble det orden på forbindelsene til København.

I dag er det etterfølgeren, statseide Bornholmstrafikken, som utgjør den viktigste forbindelsen mellom øya og resten av dronningriket. Torben Severinsen i rederiet forteller at selskapets skip frakter 1,4 millioner passasjerer i året, både bornholmere og tilreisende. De aller fleste velger å reise med rederiets moderne hurtigbåt «Willum Clausen» som seiler mellom Rønne og svenske Ystad flere ganger daglig.

Den klassiske måten å komme til Bornholm er likevel med nattfergen. Den går ikke lenger fra København, men fra Køge, sør for hovedstaden. Ikke er nattfergen like staselig som i gamle dager, heller. Bornholmerne klager over at både standarden og kapasiteten har blitt betydelig dårligere etter at trafikken ble lagt ut på anbud. Resultatet er uansett at det er avgjørende å reservere plass for den som satser på nattfergen, enten man skal ha med bil eller ikke.

For ferierende i egen båt, har Bornholm en rekke gjestehavner.

Urolig historie

Øyas høyeste punkt, Rytterknægten, er bare 162 meter over havet. Klippelandskapet langs nordkysten er ikke like høytliggende, men bakkene er bratte nok til at mange syklister tvinges til å stå av. Og ved Jons Kapel – den spisse klippen der Bornholms apostel etter sagnet preket til fiskerne – er landskapet dramatisk nok til at også fjellvante nordmenn kan bli svimle.

På klippene i nord ligger også Hammershus, ruinene av Nord-Europas største middelalderborg, med rester av forsvarsverker og fangehull. Her sloss kongemakten med soldatene til erkebiskopen av Lund, som den gang var dansk. Siden ble hele øya pantsatt til hanseatene, slik at Lübeck overtok herredømmet på borgen. De urolige tidene med forskjellige herrer var ikke slutt med det. Etter at svenskene erobret Skåne, okkuperte de også Bornholm.

Tyskerne kom også tilbake. Bornholm ble okkupert som resten av Danmark under den annen verdenskrig. I 1945 gikk faktisk russerne i land på øya. Men Stalins soldater trakk seg fredelig ut igjen året etter.

Særegen natur

Geologisk er også Bornholm noe for seg selv. Tvers over øya går det et tydelig skille, og deler av øya er gjennomskåret av dype og trange bekkedaler.

Særpreget har en usedvanlig lang historie. Bergartene som utgjør Bornholm ble for mange millioner år siden dannet omtrent der Kapp Horn ligger i dag. Sakte men sikkert flyttet de seg fra området ved Antarktis til Østersjøen. Bornholms grunnfjell er blant det aller eldste i hele Skandinavia.

Gjennom historien har vind og vær og ikke minst isen slipt ned fjellene, slik at dagens Bornholm byr på drømmeforhold for syklister.

Etter at menneskene ankom, har landskapet endret seg mange ganger. Den opprinnelige skogen forsvant, og med den mange dyrearter. Reven var den siste dyrearten som ble borte. Bornholms revestamme ble utryddet av skabb på 1990-tallet.

Øyas ekorn er etterkommere etter dyr som ble satt ut på 1800-tallet. Også rådyrene er satt ut. I dag er de så mange at prins Henrik ofte legger sine jaktturer til Almindingen. Ja, om det så er Danmarks tredje største skog, så er den også menneskeskapt. De siste 200 år er det utført omfattende nyplanting av skog på Bornholm.

Våren kommer ganske sent til Bornholm, flere uker etter resten av Danmark. Til gjengjeld varmes klippene opp gjennom hele sommeren. Fjellet holder på varmen og skaper en lange mild ettersommer med badeliv og sykkelturer til langt ut i september.

Mest lese no

...

Fire bilar i kjedekollisjon

Nyhende Smell på Haglsundbrua. Les meir

...

Situasjonen alvorleg for raffineriet

Nyhende Regjeringa informerer Stortinget. Les meir

...

Anna får ein tryggare kvardag

Lindås Lindås kommune er med i eit pionerprosjekt for eldre som bur heime. Les meir


Avisa Nordhordland

Kvernhusmyrane 29, 5914 ISDALSTØ
Tlf 56355555, telefaks: 56355556
Webansvarlig: Endre Hopland
Ansvarlig redaktør: Randi Bjørlo

Nasjonalbiblioteket

Vi gjer merksam på at denne nettavisa blir samla inn og lagra av Nasjonalbiblioteket regelmessig. Nettavisa vil bli gjort tilgjengeleg som kjeldemateriale for forsking og dokumentasjon.

Redaktøransvar
Redaktøransvar
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.