Får ikke hjelp mot omskjæring

– Det er om sommeren flest unge jenter reiser på ferie til land der det er stor risiko for at de blir omskåret, sier Sara Kahsay, prosjektmedarbeider ved Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (Nakmi).

Ifølge Nakmi er det 3.000 unge jenter i Norge som står i fare for omskjæring – fordi de har røtter i land der dette praktiseres.

– Vi har fått ansvaret for å hjelpe disse jentene, men ikke pengene. Det forebyggende arbeidet har stoppet opp fordi det ikke lenger bevilges penger til tiltak mot omskjæring, sier Kahsay til Dagsavisen.

Ingen vakttelefon

* I 2002 drev en gruppe unge kvinner informasjonsarbeid på Gardermoen flyplass i sommerferien for å avverge at jenter skulle bli sendt til omskjæring i utlandet.

* Året etter kuttet myndighetene ut den aktive kampanjen, og opprettet en vakttelefon i stedet. Hit kunne jenter som fryktet at de var på vei til omskjæring i utlandet ringe og få hjelp.

* I år er det ingen vakttelefon på Gardermoen.

Statens «Prosjekt OK», det nasjonale prosjektet for oppfølging av regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse, ble på tross av mange protester endelig avsluttet i fjor. Nakmi tok over en del av oppgavene fra «Prosjekt OK».

– Akkurat det vi fryktet er skjedd. Pengene til informasjonsarbeid og andre forebyggende tiltak forsvant da «Prosjekt OK» ble lagt ned, sier Kahsay, som har brukt mye av sin fritid de siste årene til å drive informasjonsarbeidet som politikerne ikke lenger prioriterer.

Konsekvenser

Som en del av regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse som kom i 2000, ble det opprettet samtalegrupper for kvinner fra land der kvinnelig omskjæring praktiseres. Et 86 siders informasjonshefte med vedlagte lysark ble produsert til møtene. Heftene samler nå støv i gangen hos Nakmi fordi gruppesamtalene er innstilt. Kahsay forteller at Nakmi i en rekke møter med myndighetene har tatt opp hvilke dramatiske konsekvenser pengestoppen får.

– Sosial- og Helsedirektoratet, Helsedepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet viser imidlertid bare til hverandre når vi tar opp problemene, sier Kahsay.

Hun forteller at hun kjenner til flere jenter i skolealder som reiste fra Norge til risikoland i fjor og som ikke er kommet tilbake ennå.

– Disse er norske statsborgere, og jeg spør hvem har ansvaret for å følge dem opp? De kan plutselig dukke opp og da må skolehelsesøstrene ta ansvar og undersøke hva som er skjedd med jentene i denne utsatte gruppen. Dette fungerer ikke i dag, sier Kahsay.

Det lyktes ikke Dagsavisen å få en kommentar fra regjeringen onsdag. (ANB)